Ikke bare på film og i jubelår

Endelig er det en kvinnelig leser som tar bladet fra munnen og skriver om hvordan hun som kvinne opplever tematikken sex og samliv og måten dette behandles i en del artikler:

«Jeg leser du & jeg spalten med interesse, og synes det er flott med et kristent forum der også seksualitet behandles med åpenhet. Mye av det som skrives virker klokt og har ikke minst med seg et kristent samlivsperspektiv som andre samlivsspalter mangler. Det liker jeg! Når jeg nå likevel har tenkt til å være kritisk er det fordi jeg så innmari ofte ikke kjenner meg igjen. Det vil si, jeg kjenner meg ikke igjen i den kvinnerollen som tegnes opp.

Som ung, gift kvinne er seksualitet et tema jeg drøfter med relativ hyppighet både med ektemann og venninner. Når jeg snakker med venninner om seksualitet opplever jeg at de aller fleste har tilsvarende syn på og behov for seksuelt samliv som meg. Jeg føler meg altså temmelig normal. Det er når jeg leser denne samlivsspalten jeg føler at seksualiteten min plutselig begynner å skille seg ut fra flertallet av kvinner.

Kvinnene (kanskje også mennene, men nå holder jeg meg til å kommentere mitt eget kjønn), presenteres altfor ofte svært stereotypt når seksualitet er temaet. Det er så klisjeen «jeg har hodepine i kveld, kjære» nærmest hopper ut fra avissidene. Kvinnene i avisen straffer ektemannen for hans manglende evne til kommunikasjon med tilbakeholdelse av sex. Kvinnene i tekstene her blir kåte av at oppvasken er tatt. De klarer ikke å nyte, langt mindre initiere, en «kjapp en». De krever stearinlys og forspill. Det er så fremmed!

Hvor i spalten er kvinnen som tar initiativet til sex (mer enn en gang hvert jubelår)? Hvor er hun som blir avvist av en ektemann med reell eller beleilig hodepine? Hvor er kvinnen som frustreres over at samlivet plutselig inneholder så lite sex? Hvor er hun som tenner spontant og gjerne går rett på sak? Har disse kvinnene blitt klemt i hjel i avispressen, eller hva? De finnes i hvert fall i den virkelige verden.

Jeg har mange ganger vært på nippet til å skrive inn og si noe om kjønnsbenevningen i spalten. For jeg synes det er så merkelig at det er så stort behov for å kjønnsbestemme de ulike posisjonene man kan ha i et seksuelt samliv. Hvorfor må uttalelsene om erfaringer, opplevelser og følelser knyttet til seksualitet stemples med «kvinner vil ofte synes», eller «mange menn opplever»? Om ordene kvinne og mann var blitt byttet om i tekstene ville gjenkjenningsverdien steget betraktelig for min del. – Og basert på samtalene jeg har hatt med venninner, for deres del og.

Jeg er helt enig med lektor Nordvoll i at det som går skeis gjerne er at han ikke forstår henne og hun ikke forstår ham. Men jeg tror ikke forståelsen ektefolkene imellom hjelpes av at rådgivere kjønnsbestemmer problemene det er mulig å ha. Våre seksuelle tilbøyeligheter, behov og vaner tror jeg vi lærer, former selv og tilpasser en partner. De tilhørende samlivspsykologiske aspektene likeså. Alle har vi muligheten til å frustreres eller gledes over de ulike fjell og daler i seksualitetens landskap. Dette handler ikke først og fremst om hvorvidt en er den som penetrerer eller den som blir penetrert.

Med vennlig hilsen (og ønske om at det heretter kunne gå an å si at: for noen er det sånn, for andre slik) en kvinne som ikke sitter i en krok og venter på stearinlys og blomster!»

Takk for brev! Endelig, skrev jeg innledningsvis, jeg har lenge etterlyst og ønsket meg innspill fra kvinner som opplever seksuallivet noe annerledes enn stereotypier som ofte kommer til uttrykk i medier, bøker og filmer. Jeg er glad at noen sier rett ut at «sex betyr mye for meg som kvinne og at jeg nyter det med min mann.» For altfor ofte hører jeg i samtaler med par at det er hun som ikke vil eller har så lyst, mens han gjerne vil ofte. Jeg kan jo ikke annet enn å referere det jeg hører, samtidig som det bare er kvinner selv som kan beskrive en annen virkelighet. Jeg er overbevist om at virkeligheten er mer sammensatt enn at menn vil og kvinner ikke.

Jeg tror samtidig at i spørsmål som berører sex og samliv, så spiller alder og samlivstid inn. Godt voksne kvinner og menn i 50 – 60 årene, opplever nok dette ganske annerledes enn unge par. Man har vokst opp i ganske så forskjellige tider, der vi har gått fra tabupreget til mer frisinnet tilnærming til seksuallivet. Mye av kjønnsrolletenkningen henger også med i samlivet til godt voksne i dag. Dessuten vil, som innsenderen skriver, en del av dette slett ikke være kjønnsavhengig, men mer et resultat av personligheter og av samspill mellom de to. Et fritt menneske vil ha et annerledes forhold til sin kropp og sin seksualitet enn et menneske som er preget og bundet av sin oppvekst og oppdragelse. Kjære innsender, du er ganske så normal, og for framtidens samliv så håper jeg du vil være den mest typiske representanten for ditt kjønn, og jeg tror mannen vil trives godt med en slik kvinne.