Nyheter

«Ex.phil klarnet tankene mine»

Foreldrene til Shakeel Rehman (42) hadde det for travelt til å gå i moskeen. Det takker han dem for i dag.

LES OGÅ DE FIRE ANDRE INTERVJUENE MED FRAFALNE:

Shakeel Rehman jobber som tolk, blant annet på sykehus og i retten. Der må han ofte bruke religiøse, dagligdagse uttrykk i møte med mennesker.

– Jeg sier insha'allah (om Gud vil, red. anm.) når jeg møter syke mennesker på jobb. Men med det mener jeg en gud som ikke gjør forskjell på folk, sier Rehman.

Ikke press

Han reiste fra Pakistan til Norge som sjuåring sammen med familien, blant dem lillesøsteren Shabana Rehman. Men veien bort fra religionen startet enda tidligere.

– Som liten gutt kjente jeg til blodbadet etter at India ble delt. Det gjorde et sterkt inntrykk at mennesker som hadde levd i samme landsby slaktet hverandre ned på grunn av religiøse skillelinjer. Allerede da skjønte jeg at her var det noe galt, sier han.

Foreldrene var konservative muslimer, men ikke en del av miljøet rundt moskeene. De kom ikke fra Punjab-området, slik de fleste pakistanerne gjorde på den tiden, og hadde dessuten mer enn nok med å holde hjulene i gang i familiens dagligvarebutikker i sentrum av Oslo.

– Det tror jeg hadde stor betydning for meg. Jeg hadde ikke det konformitetspresset som ofte finnes i miljøet rundt moskeene, sier han.

Stilte spørsmål

Familien var en del av den første bølgen av innvandrerbutikker, som fant en nisje i å holde åpent lenger enn til klokka fire. Rehman var eldst, og det var forventet at han hjalp til. Samtidig var han opptatt av å passe på søstrene sine slik at de kledde seg sømmelig, holdt seg unna røyking og ikke fikk seg kjæreste.

Så fikk han kjæreste selv, og oppdaget at de reglene ikke gjaldt for ham. Det gjorde at han begynte å stille spørsmål ved den strenge seksualmoralen, kvinnesynet og mannens dominerende rolle i islam. Han fikk det heller ikke til å stemme at paradiset kun var forbeholdt muslimer.

Forsto kritikken

Han ville vite mer, og søkte seg mot universitetet i stedet for moskeen. Som 21-åring startet han på ex.phil, og følte kjapt at tankene klarnet. For første gang fikk han ord og begreper til å forstå seg selv og samfunnet rundt seg.

– Det gjorde det lettere å se de lange linjene i tenkningens historie. Mens andre muslimer følte at de ble angrepet når noen kritiserte æresdrap og tvangsekteskap, forsto jeg at slik kritikk av religion hadde vært vanlig helt siden opplysningstiden, sier han.

Nettverk

Det er flere år siden han sluttet å kalle seg muslim. Nå sier han at han er en humanist med muslimsk bakgrunn. De siste ukene har han knyttet kontakt med flere i samme situasjon, som opprinnelig kommer fra land som Iran, Afghanistan og Tyrkia. Foreløpig er de et løst nettverk, men på sikt har de lyst til å spille en rolle i samfunnsdebatten.

– Oppgaven vår må være er å skape rom for ikke-troende med muslimsk bakgrunn i Norge, sier Rehman, som er nøye på at han ikke er ateist.

– Jeg har en tro, men den går ut på at jeg er åpen for å se hva som dukker opp. Vi lever, men vet ikke hva årsaken eller meningen er. Den eneste måten å finne det ut, er å forske videre. Jeg tror på at vi kan bli opplyste om hundre år, fem hundre år eller tusen år. Inntil da er vi alle like. Inntil da kan ingen stå fram og si at de står i ledtog med Gud, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter