Nyheter

– Et bekmørkt kapittel

NSBs kommunikasjonssjef forstår at NSB kan kritiseres for å ha dysset ned historien selskapet har med krigsfanger.

– Historien om krigsfangene er et mørkt kapittel i NSBs historie og noe vi ikke er stolte av. Og det er bra at historien nå fortelles, så vi kan lære av den, sier kommunikasjonssjef i NSB, Åge-Christoffer Lundeby.

At det skulle ta 70 år før historien ble fortalt i sin helhet er han lei for, og han forstår at NSB kan kritiseres for å ha dysset historien ned.

– Krigsfangenes historie har vært underkommunisert, og vi kunne sikkert gjort mer for å få den frem. Men samtidig tror jeg det er viktig at historikere jobber med det uten at det er noen som står som generalsponsor, sier Lundeby.

LES HOVEDSAKEN: Blodspor

Ser ikke bakover

Hvorfor det ikke ble tatt noe oppgjør med overingeniør Bjarne Viks beslutninger verken under eller etter krigen, synes han det er svært vanskelig å svare på.

– Jeg vet ikke hva ledelsen i NSB tenkte den gangen, verken under krigen eller etterpå. Vi har ikke funnet noe historisk materiale som kan si noe om det, og jeg kan ikke gå inni hodene deres, sier Lundeby.

– Men er du enig i at NSB er skyld i krigsfangenes skjebne?

– Det er vanskelig å si om det ville skjedd uansett hva NSB hadde gjort. Det sier jeg ikke for å frikjenne noen. Men jeg tror det også var en del av beslutningsgrunnlaget for avgjørelsen ledelsen tok den gangen.

– Krigsforbrytelse

NSB-lederne kunne vært dømt for medvirkning til krigsforbrytelse i 1945, mener jurist. At NSB samarbeidet med okkupasjonsmakten var ikke i seg selv brudd på krigens regler, mener Mads Harlem, jurist og folkerettsekspert i Norges Røde Kors.

Han har vurdert opplysningene i Bjørn Westlies bok opp mot statuttene som Nürnberg-tribunalet brukte i krigsoppgjøret. I et notat skriver han at både transporten av jøder og behandlingen som krigsfangene fikk under jernbanebyggingen i Norge, er å betrakte som krigsforbrytelse. Regelverket for medvirkning gjaldt imidlertid bare fysiske personer, ikke selskaper.

Etter straffebestemmelsene som ble vedtatt i 2008 kan også selskaper dømmes for medvirkning til brudd på straffeloven og folkeretten. Dersom denne bestemmelsen hadde eksistert under krigen kunne NSB som foretak blitt dømt, mener Mads Harlem.

LES MER: Det store sviket

Arvesynd

I 2013 beklaget han NSBs deltagelse i jødetransporten. Det ble ikke sagt noe om krigsfangene da. Lundeby sier han den gang svarte direkte på spørsmål om jødetransporten, men at han i dag gjerne også beklager NSBs rolle i bruken av krigsfanger. Men han er usikker på om det egentlig har noen betydning.

– Jeg fikk kritikk etter beklagelsen i 2013, for at det var irrelevant å beklage så lenge etterpå. Og det er noe i det. Jeg er født 30 år etter krigens slutt. Det blir nesten litt arvesyndtankegang at vi skal beklage i dag. Men det er klart vi er lei oss for at vårt selskap har slike bekmørke kapitler, sier Lundeby.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Redd fangeleirene

Bjørn Westlie har tre forslag til hva NSB bør gjøre i jubileumsåret for freden:

• Redde restene av fangeleirene.

• Sette opp et minnesmerke

• Fortelle sin krigshistorie ordentlig.

Westlie mener Statens Vegvesen er et eksempel å følge. Vegvesenet har beklaget at det ble brukt jugoslaviske krigsfanger til å bygge «Blodveien», en strekning av E6 som går fra Saltnes til Saksenvika. De har satt opp minnesmerke og bidratt økonomisk til Blodveimuseet i Saltdal.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter