Blåst av banen

Det var tiden for en ekstra treningsrunde før jul og nyttår. Jeg hadde fått god fart på ergometersykkelen for å berede vei for de ekstra kaloriene som jeg visste snart ville kreve sin plass. Jeg var ikke alene. To andre satt og pustet og peste ved siden av meg. Foran oss på veggen hadde vi en stor flatskjerm der vi kunne følge med på morgennyhetene. Etter et kvarter kom en ny, treningshungrig person inn. Elegant gikk han bort til TV-en, skiftet kanal, og begynte på sitt treningsprogram. Vi andre fikk ingen spørsmål om ny kanal og sending passet oss. Det var selvsagt ikke verdens undergang, verken for meg eller de andre to, men jeg må innrømme at jeg ble både perpleks, overrasket og forundret, der jeg tråkket videre.

Konflikt. Ordet «invadere» forbinder vi først og fremst med krig og konflikt der nasjoner eller folkegrupper ikke respekterer hverandres grenser. Ordet brukes også om det enkeltpersoner opplever når de føler seg styrt og dominert av andre, at det blir tatt avgjørelser over hodet på dem eller at noen oppfører seg som om de alltid står i sentrum for det som skjer, selv om mange er både involvert, engasjert og berørt. Den lille og ubetydelige episoden på treningssenteret kan stå som eksempel på det som i et større og alvorligere format kan skape frustrasjon, sorg og fortvilelse, sinne, skuffelser og konflikter.

Foreldre har som oftest sterk og ekte omsorg for barna sine, og ønsker dem alt godt i denne verden. Denne kjærligheten kan fort blandes med egne ønsker, drømmer og ambisjoner. Før man vet ordet av det kan man tråkke over vare grenser og legge føringer for både hva man ønsker de skal velge av utdannelse, hva de skal bruke tid og penger på, hvor de skal bosette seg og hvordan barnebarn skal oppdras, for å nevne noe. Hvis unge voksne opplever at deres frie vilje blir truet av foreldres egne ambisjoner, kan det fort lede til anstrengte forhold. Det er en kunst å holde egne drømmer for seg selv. Det er mye som ikke skal kommuniseres. Respekt innebærer også å vite hvor grensene går for hva jeg kan og skal mene noe om, og hva jeg skal gi uttrykk for og ikke.