Svekket dugnadsåndtruer kristne friskoler

Alice Tegle, KPK

kpk@kpk.no

Friskoleforeldre i byene er ­vanskeligst å mobilisere.

– Sist det var dugnad her, måtte vi faktisk skrive mail og si at vi kunne ta igjen vår dugnadstime en annen gang. Både kona og jeg var på jobb, forteller Ole Fredrik Norbye, som er far til en 3.-klassing på Ryenberget skole i Oslo.

Grønnsåpe

Skolen drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), og her er det foreldredugnad minst to ganger i året. Én foresatt pr. elev stiller opp for å vaske ned skolen, ­utføre vedlikeholdsarbeid og rydde skolegården. Som takk for strevet får foreldrene kaker og kaffe, bakt og traktet av foreldrene selv. Slikt skaper fellesskap, mener trebarnsfaren.

– Du blir kjent på en annen måte når du vasker et klasserom enn når du sitter i en sofa og drikker kaffe. Det knytes bånd når menn står og vasker gulv med grønnsåpe, sier Norbye til ­Kristelig Pressekontor.

Frykter nedleggelser

Tross Norbyes dugnadsentusiasme har Kristne Friskolers Forbund (KFF) inntrykk av at det blir stadig færre som friskoleforeldre som ham, særlig i urbane strøk.

– I byene er det kanskje ikke slik at det kristne miljøet er avhengige av at friskolen overlever. Foreldrene har flere friskoler å velge mellom. De opplever ikke at deres egeninnsats er like avgjørende, sier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Han tenker da både på ­lærere som tar på seg enkelte arbeidsoppgaver uten ekstra lønn og foreldre som sørger for gratis renhold. – Vi ser av skolenes regnskap at mange av dem jobber ganske hardt med å få til en brukbar økonomi. Noen klarer det ikke helt. Det betyr at man går med underskudd og tærer på egenkapitalen. I lengden går ikke det.

KFF-generalen skulle helst sett at tilskuddene over statsbudsjettet var så gode at dugnad kunne brukes til å bygge opp skolen i stedet for å få hjulene til å gå rundt.

Føler dugnadsplikt

På Ryenberget kan rektor Jørn Heggestad bekrefte viktigheten av frivillighet, men kjenner ikke igjen at det er vanskelig å få Oslo-foreldre til å stille på dugnad.

– Vi har ulike former for dugnad i løpet av et skoleår, og stort sett er oppslutningen veldig god de aller fleste gangene, forteller han og sier at Ryenberget ­
skole har holdt stand i 140 år ­

mye ­takket være dugnadsinnsatsen.

– Da tenker jeg det hviler et ansvar på oss for å videreføre noe av det. Det betyr noe for den økonomiske siden, men like viktig er det at foreldre kjenner at de kan bidra her på skolen, sier han.

Heggestad trekker også fram lærernes dugnadsånd.

– Mange dedikerte lærere jobber mer enn forventet. De går noen ekstra runder og har ikke en åtte- til fire-jobb. Men det må være en positiv greie de selv tar initiativ til, poengterer Heggestad som tror skoler som ikke har denne frivillige innsatsen, går glipp av noe viktig.

Lite dugnad

Ved den kristne og private Danielsen Videregående skole i Bergen legger de lite vekt på dugnad.

– Internatskoler regner jeg med har mer dugnad, men hos oss blir foreldrene i liten grad bedt om å bli med på dugnad. Praktisk arbeid har vi ganske lite av, melder inspektør Kari Anne Johansen.

Gir eierskap

Friskolepappa Ole Fredrik Norbye tror ikke skolene skal være redde for å utfordre foreldrene til å ta i et tak. Selv ser han frem til nok en dugnad for Ryenberget denne våren.

– Det er egentlig veldig fint. Jeg har ikke hørt noen klage. Man får litt mer eierskap til skolen ved å bidra slik, sier han.

LES MER:

[ Håper at ingen får starte religiøse skoler i Sverige fra 2023 ]

[ Friskoler er en menneskerett, mener generalsekretær i Kristne Friskolers forbund ]

[ Kristen privatskole utkonkurrerer offentlig videregående ]

---

Fakta:

---