Nyheter

Folk flytter raskere enn misjonen

Urbaniseringen har gjort at en større andel av verdens befolkning nå bor i storbyer. – Da trengs en ny misjonsmetode, sier forsker.

Norsk misjon har tradisjonelt hatt en tendens til å oppsøke landsbyer.

– Først kjørte du så langt du kunne inn i skogen, så gikk du så langt du kunne, og der skulle du begynne din tjeneste. Nå må vi i større grad tenke på byene, sa Hjalmar Bø under misjonskonferansen LINK forrige uke.

Framveksten av megabyer - byer med mer enn én million innbyggere - har imidlertid skutt fart (se faktaboks), og kirken klarer ikke å følge etter, ifølge megakirkepastor Timothy Keller.

Les også: Ti utfordringer for misjon

– Mennesker flytter inn i byene, raskere enn kirkene gjør, sa han under Lausanne-konferansen i Cape Town, Sør-Afrika, 2010.

Denne konferansen resulterte i en erklæring, som blant annet løftet opp viktigheten av å reise til byer. Erklæringen betegnes som et av de viktigste dokumentene for den evangelikale misjonsbevegelsen i dag.

«Byer er særdeles viktige for menneskehetens fremtid og for global misjon. Halvparten av jordens befolkningn bor nå i byer. Byer er stedet der fire viktige menneskegrupper kan bli funnet: (i) den neste generasjonen med unge folk, (ii) de mest unådde folkeslagene som har migrert, (iii) kulturskaperne) og (iv) de fattigste».

Utfordringer i byene

Organisasjoner som tidligere har drevet med landsbymisjon, men som skal starte arbeid i byer, kommer til å møte på utfordringer. Timothy Keller oppsummerer:

  • Det er flere kulturer samlet i én kirke, og det kommer til å skape noen konflikter. Ulik tidsforståelse, ulike kirketradisjoner, ulik forståelse av ære og skam, og hvordan man skal løse oppgaver. Dette kommer aldri til å løses, men kirkene må være bevisste på det.
  • Kirkene i storbyer må være konstant åpne for forandringer og uorden.
  • Kirkene må kunne samarbeide med andre kirkesamfunn.

Nytt engasjement

Det er noen misjonsorganisasjoner som lettere har slått seg ned i storbyer, ifølge Knud Jørgensen, professor i missiologi på Det teologiske menighetsfakultetet. For eksempel karismatiske menigheter.

– Og i nyere tid har korttidsmisjon og team-basert misjon, slik for eksempel Ungdom i Oppdrag, stimulert interessen for å reise til storbyer. Dette opplever jeg at har vært med å hjelpe norsk misjon, sier Jørgensen.

Les også kommentar fra Stefan Gustavsson: Et bilde som illustrerer vår samtid

Mange misjonsorganisasjoner har også tatt på seg mer sosialetiske prosjekter. Det som også kalles diakonalt arbeid. I Sverige var det i 1969 halvparten som jobbet med evangelisering og halvparten med diakoni. I 1998 var det 3 av 10. Et økt engasjement for diakoni har også trukket flere organisasjoner til byene.

– For det er i byene slummen er. Dette ser vi for eksempel i Latin-Amerika og Sør-Amerika, der for eksempel Misjonsalliansen har startet slumarbeid, sier Jørgensen.

Forskjellig misjon

– Det urbane Kina er annerledes enn Kina, det urbane Amerika er annerledes enn Amerika og det urbane Afrika er annerledes enn Afrika, sier Keller.

Dette setter krav til forkynnelsen.

– Når du formidler evangeliet i en by, må du være mye mer innstilt på at det er en forandringskultur, mens landsbyene er mer tradisjonelle, sier Jørgensen.

Noe annet som skiller personer som bor i by og i landsby, er at de som bor i byen ofte har jobben sin som en viktigere del av livet sitt, ifølge Keller og Jørgensen.

Les også: Normisjons første kvinnelige sjef forlenger kontrakten

– Man må forkynne slik at troen blir relevant for jobblivet også. Den amerikanske forfatteren Dorothy Sayers spurte seg «hvordan kan noen forbli interessert i religion som ser ut til ikke å omfatte ni tideler av livet?». For mange urbane mennesker er jobben ni tideler av livet, sa Keller.

Det stiller også krav til nye måter å organisere kirkene på.

– Det går ikke an bare å ta en landsbymenighet og bruke samme metode i byen. I byene ser jeg for meg at en husmenighet-struktur fungerer best. Det er både enkelt og fleksibelt, sier Jørgensen.

Folkeslag

– Det er nok forskjellige årsaker til at norsk misjon har hatt en tendens til å gå forbi store byer. Det har blant annet med misjonærenes sosiologiske bakgrunn å gjøre. De var nok ikke vant til byer. Samtidig har de vært opptatt av å nå «folkeslag», og de er vanskeligere å identifisere i byene, sier Knud Jørgensen.

Men det er jo flere folk i byen, hvorfor gå utelukkende etter «folkeslag»?

Å forkynne for folkeslag har nok en bibelsk begrunnelse. I Matteusevangeliet kapittel 24 er det vers som sier at evangeliet skal forkynnes til folkeslagene. Det verset har spilt en viktig rolle i norsk misjon, sier Knud Jørgensen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter