Flukt i nåtidens farger
Ved å flytte handlingen fra 1942 til i dag, blir Transit en relevant fabel om forfølgelse, forfalskning og forelskelse.
Filmen skaper en tidløs, evigaktuell fabel om undertrykkelse, om hvordan innviklede menneskelige forhold oppstår i et fiendtlig regime, skriver Einar Aarvig.
Another World Entertainment
Einar Aarvig
Under Hitlers maktovertakelse i 1933, ble bøkene til den jødiske kommunisten Anna Seghers brent. Året før hadde hun, i romanen Die Gefährten (Følgesvennene), advart mot den nazistiske bevegelsen. Hun flyktet til Paris, men ble drevet videre til Marseille og Mexico da den franske hovedstaden ble invadert av tyske styrker i 1940. I Sør-Amerika var hun aktiv i den tyske motstandsbevegelsen og etter krigen vendte hun tilbake til hjemlandet som en aktet borger, hun var president for forfatterforbundet i Øst-Tyskland og ble gravlagt på statens regning.
Flukten til Mexico ble skildret i Transit fra 1944, der hovedpersonen har flyktet fra konsentrasjonsleir, tar over identiteten til en forfatter og forsøker å manøvrere seg ut av papirmøller, byråkrater og tiltagende kjærlighets- og lojalitetsproblemer i Marseilles og videre til friheten. Romanen er diktning, men bygger sterkt på Seghers egne opplevelser i en by med matmangel, fortvilelse og tiltagende, velbegrunnet paranoia.
Bestill abonnement her
KJØP
