En bønn for de døde

Vi er i en skog fylt av grønt lauv og fuglesang. Dagen er lys og stemningen fredelig. Men snart blir det mørkt.

Géza Röhrigs forsteinede ansikt og mørke blikk fyller lerretet i Holocaust-fortellingen Sauls sønn. Slik blir filmen selv en bønn for de døde, skriver vår anmelder.
Liv Riiser
Publisert Sist oppdatert

Sauls sønn er en film å utsette seg for.

Handlingen er lagt til Auschwitz–Birkenau i 1944, der vogn etter vogn med jødiske menn og kvinner ankommer leiren. Gasskamrene går for fullt, og sporene etter de døde fjernes på rekordtid.

LES OGSÅ: Hjemme hos ekstremistene

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

film anmeldelser jødedom holocaust kultur