Nyheter

To hvitløk, en munk og et fengsel i Valdres

Det går en forunderlig vei fra de to hvitløkene vi fikk i handa av den varme, enkle, menneske-kjære og gudfryktige ortodokse munken i Hviterussland for snart 15 år siden - og til de 10 000 hvitløkene som høstes hvert år ved fengselet i Valdres.

Bilde 1 av 5

Denne saken ble først publisert 10. mars 2016.

Egentlig var turen til Hviterussland sommeren 2001, kun tenkt som en hjelpesending til et barnehjem. Vi som reiste med den gamle, fullstappa bussen, var tre vanlige norske barnefamilier som skulle bruke litt av sommerferien til å pusse opp noen rom på barnehjemmet.

LES OGSÅ: De ble oppfordret til å forsvare landet med frø

Ikke bare satte møtet med barna, den enkle maten og de nedslitte bygningene dype spor i store og små fra Norge - mer overveldende var det å våkne om morgenen, se ut av vinduet til de flere titalls barna som lå spredd utover kjøkkenhagen på sine knær, mens de luket mellom kålplantene.

Her var begrep som barnearbeid et fremmedord, og selvberging og matauk en nødvendighet og selvfølge.

Tilfeldigheter – eller noe sånt

En dag fro vi langt ut på landet for å besøke en ortodoks munk.

Den skjeggete skikkelsen i munkekappe var tydeligvis båret av sitt livskall. Ikke bare brukte mannen tid til bønn for sitt folk og hjemland. Like mye brukte han tid og krefter på å jobbe for demokrati og menneskerettigheter.

En selvfølgelig del av det enkle livet var kjøkkenhagen rundt den lille tømmerhytta. Midt ute blant kål og gulrøtter sto et lite stykke med frodig hvitløk.

Nå må det sies at det var hvitløk i alle kjøkkenhager vi kjørte forbi, og som ellers i Øst- Europa er den helt vanlig. Men akkurat disse var ualminnelig friske, høye og kraftige.

LES OGSÅ: Nå er fjellreven på veg tilbake

Om det var sorten eller dyrkingen, vet jeg ikke – men jeg klarte ikke å gi slipp på tanken om å få kjøpe med meg en løk til hagen hjemme i Stokke. En hvitløk som settes om høsten og overvintrer uskadd på temperaturfall ned mot minus 40, er uansett interessant for norske forhold.

Nå ble det ingen ting av handelen, for ethvert forsøk på betaling ble blankt avslått. Men to friske, frodige planter ble varsomt løftet ut og gitt meg i hånda, med ønske om alt godt.

Sommeren 2015 besøkte vi igjen et ortodoks kloster med kjøkkenhage og hvitløk, skriver Anders Nordrum.
Sommeren 2015 besøkte vi igjen et ortodoks kloster med kjøkkenhage og hvitløk. Alle foto: Privat

På 960 meter over havet i Valdres

Neste år var to hvitløk blitt til ti. Og når gjennomsnitt er fem fedd i hver løk, ble det tredje høsten satt 250 fedd.

For sju år siden flyttet vi til Valdres og tok med oss 1.000 fedd til fengslets kjøkkenhage, stedet som skulle bli min neste arbeidsplass.

LES OGSÅ: FN utroper 2016 til belgfruktens år

For å få mer løk til den første sommeren, kjøpte vi i tillegg inn 1.000 fedd av et par vanlige franske sorter fra en norsk frøleverandør. Det var da egenskapene for alvor viste seg.

Neste vår dukket alle de hviterussiske uskadd opp av bakken, mens begge de franske hadde betydelige vinterskader.

Frost og snøfall etter at hvitløken er kommet opp i april/mai, er aldri noe problem, skriver Anders Nordrum.
Frost og snøfall etter at hvitløken er kommet opp i april/mai, er aldri noe problem, skriver Anders Nordrum.

Nå er alle andre sorter inntil videre glemt for vår del, og 10 til 12.000 hviterussiske fedd settes hver høst. Størrelsen er fin, og kvaliteten er ifølge vår egen kokk ved fengselet, lokale restauranter i Valdres og ikke minst kundene på markedet, meget bra.

Etter en markvandring i fengselshagen med lokale bønder og små-dyrkere for snart 3 år siden, ble Margit Brattvold hektet på tanken om å prøve den på stølen nær 960 moh. Første år gikk veldig fint, og arealet har hun nå utvidet.

LES OGSÅ: De lagde hager i skyttergravene og i polske gettoer

Vår hviterussiske hvitløk er mest sannsynlig den gamle, svært hardføre russiske sorten Alexandra Smirnoff – vi vet ikke – men for oss er det historien som betyr mest.

Sent og tidlig

Franskmennene sier at «hvitløken skal settes på årets korteste dag og tas opp på årets lengste». Det må av naturlige grunner forskyves litt her.

Men så fort kjøkkenhagen er tom for grønnsaker i begynnelsen av oktober, kjører vi på godt med møkk, blander den dypt inn og drar opp driller med jord som feddene settes i.

Vi bruker 70 cm rad-avstand, 10 cm mellom feddene og ca 5 cm dybde.

Barbro setter her hvitløksfedd i kjøkkenhagen vår i begynnelsen av oktober, forteller Anders Nordrum.
Barbro setter her hvitløksfedd i kjøkkenhagen vår i begynnelsen av oktober

Utfordringen er når frosten kommer tidlig. Et år kom den brått på oss i slutten av september, og hvert fedd måtte settes med spett gjennom den begynnende telen. Men det gikk.

LES OGSÅ: Leter etter skjulte skatter blant norske arter

Så fort snøen trekker seg tilbake om våren, dukker de lilla spirene opp av bakken, mens jorda enda er frossen. De vokser fort, og i slutten av april kan de være ti centimeter høye.

Rundt 17. mai ligger de ofte på 40 cm, og når blomsten høstes i slutten av juni, er planter i god vekst ofte mellom 80 og 90 cm høye.

De rødlilla hvitløksspirene dukker opp langs snøkanten men bakken fortsatt er frossen.
De rødlilla hvitløksspirene dukker opp langs snøkanten men bakken fortsatt er frossen.

En hvitløk – to produkter

For å få størst mulig løk under bakken, må blomsten fjernes så fort som mulig. Det er viktig at planten får konsentrere seg om én ting.

Men blomsten er også i seg selv et fantastisk produkt.

De første årene knep vi blomsten av og kastet den, helt til vår kokk på fengselet begynte å lage hvitløksblomstpasta av den. Med olje, salt og foodprosessor omdannes de grønne, møre blomsterstilkene til en ganske holdbar, rå pasta som kan brukes til alt der hvitløk ellers passer.

De to siste årene har lokale kokker begynt å kjøpe blomsterstilkene som de er, og bruker de som smørdampet eller på andre måter som garnityr.

LES OGSÅ: To menneske og ein hund bur på 11 kvadratmeter

Hvitløksblomsten høstes når stilken har snudd seg en omdreining.
Hvitløksblomsten høstes når stilken har snudd seg en omdreining.

Her i Valdres tar vi opp hvitløken mellom 5. og 15. juli. Med greip går vi dypt ned på siden av løken og vipper hele planten opp.

LES OGSÅ: Miljøavtalen som ble en suksess

Planten vaskes, og det ytterste laget på hver løk fjernes så løken blir hvit. Røttene skjæres så av, og hele planten legges til tørk et luftig sted under tak.

Mot midten av august er næringen fra bladene trukket ned i løken og gresset kan skjæres av. Eller vi har det på, så vi kan flette hvitløksfletter.

Ringen er sluttet

Ved fengselets 30 års jubileum høsten 2015 tilbød fengselet kurs i hvitløksdyrking og fletting – med innsatte som instruktører. Å se trygge, stolte innsatte instruere og veilede lærevillige hobby-dyrkere i kunsten å flette en pen hvitløksflette, gir mening til historien.

Og varme, takknemlige tanker går tilbake til en enkel munk i Hviterussland, som hadde viet sitt liv til bønn og grunnleggende menneskerettigheter.

Hans ønske var alt godt for de to løkene, og slik ble det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter