Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Lista med nei-mat blir bare lenger

Forskere mener nordmenns ønske om å spise sundt stadig oftere tipper over.

Nei og ja

  • Tross mange ulike og ofte motstridende kostholdsråd, deler svært mange samme oppfatning av hvilke råvarer og mattyper man bør prioritere eller unngå. Det viser en ny studie om norske matvaner utført av forsker Annechen Bugge ved SIFO.
  • • På nei-lista står blant annet kjøtt, oppdrettsfisk, fastfood, konvensjonelt kosthold, importert, kunstig, storskala, bur, aspartam, ferdigmat, lyst brød, ekstravaganse, gluten/hvetemel, sukker, karbohydrater og palmeolje/transfett.
  • • På ja-lista inngår grønnsaker, villfisk, slow food, fairtrade, økologisk, norsk, naturlig, autentisk, småskala, frittgående, stevia, hjemmelaget, grovt brød, restemat, måtehold, kortreist, ekte italiensk, egenproduksjon, spelt, sukkerfritt, protein, fiber, raps- eller olivenolje.
  • Kilde: «Mat, måltider og moral», SIFO 2015, ©NTB

Nordmenns interesse for mat og sunt kosthold har medført en positiv endring i folks spisevaner. Eksperter roper likevel et lite varsku fordi folk kan få et for anstrengt forhold til mat.

Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har samlet tilgjengelig materiale om norske matvaner i en ny studie. Mye har endret seg de siste 10-15 årene:

– Jeg er gledelig overrasket over de endringene vi ser i nordmenns interesse for mat. Det er selvsagt bra at folk vil spise sunnere, men vi ser en tendens til at det tipper rundt og fører til et anstrengt forhold til mat, sier hun til NTB.

– Vi ønsker å spise sunt og riktig, og stadig flere er på dietter som gjør det enklere å velge bort enkelte matvarer og ingredienser. Vi ser blant annet at listene over nei-ingredienser og nei-mat stadig blir lengre.

Nei og nei

Studien «Mat, måltid og moral» viser at stadig flere sier at de ønsker å bruke ferske råvarer og lage maten helt fra bunnen av, og særlig positivt er det hvis de har hentet maten direkte fra naturen. Det medfører at mat hentet fra utlandet, masseprodusert mat, oppdrettsfisk, råvarer fra frysedisken, ferdigretter og halvfabrikatene havner på nei-lista hos mange.

– Konsekvensen av dette er at for mange er forholdet til mat blitt mer anstrengt. Listene over nei-ingredienser og nei-mat blir bare lengre, sier Bugge.

Produkter som for en generasjon siden ble sett på som sunne og viktige i norsk kosthold, som poteter, brød, melk og margarin, blir sett på med skepsis. På nei-listene til mange ligger også ingredienser som gluten, soya, smaksforsterkere, sukker og salt.

– Det er ikke mangel på eksperter som forteller oss om det nyeste av for eksempel dietter og produkter. Budskapene som møter oss er ofte bygget på motstridende teorier og oppfatninger. Det kan bli forvirrende, og folk legger ned mye tid, penger og ressurser i mat og måltider, sier Bugge.

LES OGSÅ: Stadig flere vil dyrke sin egen mat

Matrevolusjon

Rapporten presenterer både spørreundersøkelser og salgsstatistikk som tydelig viser hvordan svært mange har lagt om kostholdet og synet på måltider radikalt på noen få tiår. Fra å være en nasjon storkonsumenter av sukkerholdig brus og ferdigmat, har det blitt status å spise sunnere enn sunnest i Norge:

– Da jeg begynte å jobbe med problemstillinger knyttet til mat på 1990-tallet, var det en utbredt oppfatning at det sto dårlig til med nordmenns matvaner. Vi hadde verken tid, kunnskap eller interesse. Vi hadde også det jeg vil kalle lav matkulturell selvfølelse, sier Bugge.

LES OGSÅ: Slik handler du miljølur mat

Så fikk mat en stadig mer sentral rolle i å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet, slankhet og skjønnhet.

– Jeg har aldri kunnet drømme om at temaet mat skulle få så mye oppmerksomhet som det får i dag. Selv om det å ha et sunt kosthold alltid har vært et tema, har opptattheten av dette eskalert gjennom 2000-tallet. Vi har fått betydelig mer selvtillit hva angår nordiske råvarer, ingredienser og matretter. Mye takket være skandinaviske stjernekokkers suksess på den gastronomiske verdensscenen har interessen for norsk og lokal mat økt.

©NTB

ANNONSE
ANNONSE

Nordmenns interesse for mat og sunt kosthold har medført en positiv endring i folks spisevaner. Eksperter roper likevel et lite varsku fordi folk kan få et for anstrengt forhold til mat.

Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har samlet tilgjengelig materiale om norske matvaner i en ny studie. Mye har endret seg de siste 10-15 årene:

– Jeg er gledelig overrasket over de endringene vi ser i nordmenns interesse for mat. Det er selvsagt bra at folk vil spise sunnere, men vi ser en tendens til at det tipper rundt og fører til et anstrengt forhold til mat, sier hun til NTB.

– Vi ønsker å spise sunt og riktig, og stadig flere er på dietter som gjør det enklere å velge bort enkelte matvarer og ingredienser. Vi ser blant annet at listene over nei-ingredienser og nei-mat stadig blir lengre.

Nei og nei

Studien «Mat, måltid og moral» viser at stadig flere sier at de ønsker å bruke ferske råvarer og lage maten helt fra bunnen av, og særlig positivt er det hvis de har hentet maten direkte fra naturen. Det medfører at mat hentet fra utlandet, masseprodusert mat, oppdrettsfisk, råvarer fra frysedisken, ferdigretter og halvfabrikatene havner på nei-lista hos mange.

– Konsekvensen av dette er at for mange er forholdet til mat blitt mer anstrengt. Listene over nei-ingredienser og nei-mat blir bare lengre, sier Bugge.

Produkter som for en generasjon siden ble sett på som sunne og viktige i norsk kosthold, som poteter, brød, melk og margarin, blir sett på med skepsis. På nei-listene til mange ligger også ingredienser som gluten, soya, smaksforsterkere, sukker og salt.

– Det er ikke mangel på eksperter som forteller oss om det nyeste av for eksempel dietter og produkter. Budskapene som møter oss er ofte bygget på motstridende teorier og oppfatninger. Det kan bli forvirrende, og folk legger ned mye tid, penger og ressurser i mat og måltider, sier Bugge.

LES OGSÅ: Stadig flere vil dyrke sin egen mat

Matrevolusjon

Rapporten presenterer både spørreundersøkelser og salgsstatistikk som tydelig viser hvordan svært mange har lagt om kostholdet og synet på måltider radikalt på noen få tiår. Fra å være en nasjon storkonsumenter av sukkerholdig brus og ferdigmat, har det blitt status å spise sunnere enn sunnest i Norge:

– Da jeg begynte å jobbe med problemstillinger knyttet til mat på 1990-tallet, var det en utbredt oppfatning at det sto dårlig til med nordmenns matvaner. Vi hadde verken tid, kunnskap eller interesse. Vi hadde også det jeg vil kalle lav matkulturell selvfølelse, sier Bugge.

LES OGSÅ: Slik handler du miljølur mat

Så fikk mat en stadig mer sentral rolle i å oppnå ettertraktede verdier som sunnhet, slankhet og skjønnhet.

– Jeg har aldri kunnet drømme om at temaet mat skulle få så mye oppmerksomhet som det får i dag. Selv om det å ha et sunt kosthold alltid har vært et tema, har opptattheten av dette eskalert gjennom 2000-tallet. Vi har fått betydelig mer selvtillit hva angår nordiske råvarer, ingredienser og matretter. Mye takket være skandinaviske stjernekokkers suksess på den gastronomiske verdensscenen har interessen for norsk og lokal mat økt.

©NTB

Nei og ja

  • Tross mange ulike og ofte motstridende kostholdsråd, deler svært mange samme oppfatning av hvilke råvarer og mattyper man bør prioritere eller unngå. Det viser en ny studie om norske matvaner utført av forsker Annechen Bugge ved SIFO.
  • • På nei-lista står blant annet kjøtt, oppdrettsfisk, fastfood, konvensjonelt kosthold, importert, kunstig, storskala, bur, aspartam, ferdigmat, lyst brød, ekstravaganse, gluten/hvetemel, sukker, karbohydrater og palmeolje/transfett.
  • • På ja-lista inngår grønnsaker, villfisk, slow food, fairtrade, økologisk, norsk, naturlig, autentisk, småskala, frittgående, stevia, hjemmelaget, grovt brød, restemat, måtehold, kortreist, ekte italiensk, egenproduksjon, spelt, sukkerfritt, protein, fiber, raps- eller olivenolje.
  • Kilde: «Mat, måltider og moral», SIFO 2015, ©NTB
;