Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Ikke dyrenes feil

– Naturen har blitt fjern og abstrakt i hverdagen, sier filosof Arne Johan Vetlesen.

    Denne saken ble først publisert 28. januar 2017.

    For et par-tre år siden meldte den danske avisen Kristelig Dagblad om at stadig flere klager over vanlig dyreatferd. Kvekkende­ frosker, måker i byen, kvitrende fugler, rever som lusker langs veien, og rådyr som spiser­ av bed.

    – Folk klager over kolonier av kornkråker, hettemåker og kaier, som bråker utenfor vinduene ­deres. For 20 år siden fikk vi nesten ingen klager av denne typen. Da aksepterte man støyen og ringte ikke og hisset seg opp over dette, sa viltkonsulent Steen Fjederholt hos Naturstyrelsen i Midtjylland til avisen.

    Man kan venne seg til trafikkstøy, men klage på fuglesangen. Det syntes viltkonsulenten var merkverdig:

    – Mange vil gjerne bo tett på naturen, men når naturen gjør seg gjeldende, synes de det er slitsomt, sa Fjederholt.

    Urbane strøk

    Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen, som har etikk og økologi blant sine hovedinteresser, påpeker at det ikke er dyrene sin feil. Tvert imot. Når måkene er irriterende til stede i byen, er det vår egen skyld. En del dyr dukker opp der de ikke var før.

    – Det kan være at de av oss som lever i urbane strøk, har vent oss til å ha kontroll på alt. Vi vil slippe å se, vi vil slippe å høre. Når det da kommer måker uanmeldt, skrikende og skrålende når vi vil være i ro, tåler vi det mindre enn man gjorde før. For da levde folk med lyder som vitnet om at det var dyr rundt dem hele tiden. For det var det jo.

    Lavere toleranse

    Nå er det slik, poengterer filosofen, at hvis vi vil se eller høre dyr, vil vi selv aktivt oppsøke dem. Når vi ikke får velge, blir toleransen vår ­lavere.

    Vetlesen vil vi skal se dette fra en annen side også. Fra dyrenes. De endrer atferd, oppfører seg på en måte vi ikke «liker». Flere måker midt i byene, ulven blir mer nærgående. Det er det samme med tigrene i India, løver­ i afrikanske land – rovdyrene blir mer uforutsigbare og aggressive­ overfor mennesker enn før, sier han. Og da må menneskene håndtere det, for å beskytte seg.

    – Men det har blant annet med å gjøre at de ikke finner maten der den har vært å finne før. Den forandringen er menneskeskapt.

    – Hvordan?

    – Det handler om endringer vi har gjort. Dyrene blir fordrevet fra sine vanlige habitat. Byggefelter, en ny motorvei – da må dyrene flytte på seg. Og noen ganger flytter de inn i tettbygde strøk.

    Ta Oslo på natta nå, sier han. Er du ute og går i den stille timen, kan du, hvis du er heldig se en jaktfalk, rev eller grevling.

    – Det er vel fint, også?

    – Jada, det er klart at det er fascinerende å få muligheten til å se en falk i hovedstaden.

    Les mer: Edens hage var grønn en gang. Men så kom mennesket.

    Teller ikke

    Arne Johan Vetlesen teller ikke fugler selv. Men han synes det er fint at noen gjør det. At man tenker litt ekstra på dyr, insekter og fugler der ute. Lager insektshotell i hagen, passer på humlene og biene når vi får høre at det står dårlig til med dem. Å ha kjærlighet til fugler og dyr. Det er det positive. Det negative, om man kan bruke et sånt ord, er at man blir klar over hvordan klimaendringene påvirker naturen. Opplysende, er kanskje mer dekkende.

    Det er viktig å holde interessen og kunnskapen oppe om hva klimaendringene gjør, når man er litt lengre unna naturen enn før, mener Vetlesen.

    Les mer: Og vi sier; bare en humle?

    Alle kan gjøre noe

    – Men hjelper det, når de store mulitnasjonale selskapene gjør som de vil?

    – Altså. Den talemåten er ikke gyldig lenger. Du har hørt uttrykket «Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det»? Bytt ut været med klima. Det er jo summen av alle menneskers handlinger, forbruk, reising, og så videre, som utgjør endringene. Det er noe med det store og det lille. Vi kan si, med rette, at jeg alene kan ikke gjøre noe. Men det er likevel vi som kan utgjøre endringene. Vi kommer ingen vei hvis vi sier det er enten eller.

    Det må være på alle plan, understreker han. Ikke alle kan gjøre alt. Men alle kan gjøre noe.

    ANNONSE
    ANNONSE

    Denne saken ble først publisert 28. januar 2017.

    For et par-tre år siden meldte den danske avisen Kristelig Dagblad om at stadig flere klager over vanlig dyreatferd. Kvekkende­ frosker, måker i byen, kvitrende fugler, rever som lusker langs veien, og rådyr som spiser­ av bed.

    – Folk klager over kolonier av kornkråker, hettemåker og kaier, som bråker utenfor vinduene ­deres. For 20 år siden fikk vi nesten ingen klager av denne typen. Da aksepterte man støyen og ringte ikke og hisset seg opp over dette, sa viltkonsulent Steen Fjederholt hos Naturstyrelsen i Midtjylland til avisen.

    Man kan venne seg til trafikkstøy, men klage på fuglesangen. Det syntes viltkonsulenten var merkverdig:

    – Mange vil gjerne bo tett på naturen, men når naturen gjør seg gjeldende, synes de det er slitsomt, sa Fjederholt.

    Urbane strøk

    Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen, som har etikk og økologi blant sine hovedinteresser, påpeker at det ikke er dyrene sin feil. Tvert imot. Når måkene er irriterende til stede i byen, er det vår egen skyld. En del dyr dukker opp der de ikke var før.

    – Det kan være at de av oss som lever i urbane strøk, har vent oss til å ha kontroll på alt. Vi vil slippe å se, vi vil slippe å høre. Når det da kommer måker uanmeldt, skrikende og skrålende når vi vil være i ro, tåler vi det mindre enn man gjorde før. For da levde folk med lyder som vitnet om at det var dyr rundt dem hele tiden. For det var det jo.

    Lavere toleranse

    Nå er det slik, poengterer filosofen, at hvis vi vil se eller høre dyr, vil vi selv aktivt oppsøke dem. Når vi ikke får velge, blir toleransen vår ­lavere.

    Vetlesen vil vi skal se dette fra en annen side også. Fra dyrenes. De endrer atferd, oppfører seg på en måte vi ikke «liker». Flere måker midt i byene, ulven blir mer nærgående. Det er det samme med tigrene i India, løver­ i afrikanske land – rovdyrene blir mer uforutsigbare og aggressive­ overfor mennesker enn før, sier han. Og da må menneskene håndtere det, for å beskytte seg.

    – Men det har blant annet med å gjøre at de ikke finner maten der den har vært å finne før. Den forandringen er menneskeskapt.

    – Hvordan?

    – Det handler om endringer vi har gjort. Dyrene blir fordrevet fra sine vanlige habitat. Byggefelter, en ny motorvei – da må dyrene flytte på seg. Og noen ganger flytter de inn i tettbygde strøk.

    Ta Oslo på natta nå, sier han. Er du ute og går i den stille timen, kan du, hvis du er heldig se en jaktfalk, rev eller grevling.

    – Det er vel fint, også?

    – Jada, det er klart at det er fascinerende å få muligheten til å se en falk i hovedstaden.

    Les mer: Edens hage var grønn en gang. Men så kom mennesket.

    Teller ikke

    Arne Johan Vetlesen teller ikke fugler selv. Men han synes det er fint at noen gjør det. At man tenker litt ekstra på dyr, insekter og fugler der ute. Lager insektshotell i hagen, passer på humlene og biene når vi får høre at det står dårlig til med dem. Å ha kjærlighet til fugler og dyr. Det er det positive. Det negative, om man kan bruke et sånt ord, er at man blir klar over hvordan klimaendringene påvirker naturen. Opplysende, er kanskje mer dekkende.

    Det er viktig å holde interessen og kunnskapen oppe om hva klimaendringene gjør, når man er litt lengre unna naturen enn før, mener Vetlesen.

    Les mer: Og vi sier; bare en humle?

    Alle kan gjøre noe

    – Men hjelper det, når de store mulitnasjonale selskapene gjør som de vil?

    – Altså. Den talemåten er ikke gyldig lenger. Du har hørt uttrykket «Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det»? Bytt ut været med klima. Det er jo summen av alle menneskers handlinger, forbruk, reising, og så videre, som utgjør endringene. Det er noe med det store og det lille. Vi kan si, med rette, at jeg alene kan ikke gjøre noe. Men det er likevel vi som kan utgjøre endringene. Vi kommer ingen vei hvis vi sier det er enten eller.

    Det må være på alle plan, understreker han. Ikke alle kan gjøre alt. Men alle kan gjøre noe.

      ;