Mari Bjørnsrud-Gabrielsen løfter frem humlekassen fra en pappeske på kontoret på Kongsgåren Bygdø Kongsgård. Den brune kassen, som ser ut som noe lillebror kunne ha laget i sløydtimen. 

– Vi kan prøve å sette den ut. Jeg har tenkt at den må stå ute ved kjøkkenhagen, sier hun og tar kassen under armen. 

Gabrielsen er formidlingsansvarlig på Bygdø Kongsgård og er en av de 280 personene som har vært i vinter for å bygge humlekasser. Nå er det tid for å sette kassen ut, for humledronningene vil jakte på et nytt sted å bo når de våkner av dvalen.

– Vanligvis våkner de mellom mars og april. Så nå må vi sette den ut snart.

Kassen er klar, mangler bare litt finpuss på innredningen og ikke minst - å finne rett plassering.

– Atle Mjelde sa på kurset at hvor du setter kassen er alfa og omega for om humlene vil flytte inn. Så jeg skal få hjelp av ham til å finne gode steder for humlehus her hos oss, sier hun og vandrer nedover mot kjøkkenhagen for å vise oss hvor hun har tenkt at humlene kan bo. 

Populære humlekurs

Humlekassekursene arrangeres av foreningen La Humla Suse, en forening som jobber for å sikre humlers levekår i Norge og humleopplyse folket.

– Det er humlefeber i Norge, sier Toril Mentzoni, leder i foreningen.

– Påmeldingen har vært utrolig bra. Alt fra førskolelærere til departementsansatte vil hjelpe humla, sier Mentzoni.

Humlehuskursene startet høsten 2014 og påmeldingen hun har vært over all forventning synes hun. 14 steder i landet har de holdt kurs og alle kursdeltagerne har laget sin egen humlekasse.

Det som kan høres ut som en sær hobby er nemlig en viktig kamp for miljøet, maten og økonomien, mener Mentzoni. Hun tror nordmenn har begynt å oppdage at det må handling til for å hjelpe humlas eksistens. Det gleder humlelederen og hennes kompanjonger.

– Ved å sette ut humlekasser kan alle på en enkel måte bidra til å hjelpe miljøet. Vi trenger ikke å vente på at regjeringen eller myndigheter skal gripe inn, sier Mentzoni.

Boligmangel 

I Norge har vi fortsatt alle våre opprinnelig 34 humlearter. Men flere av dem er truet. Særlig de typene som trives dårlig i tettbebygde strøk, spesielt: slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle.

– I Norge gjør vi altfor lite for å hjelpe våre bevingede venner, sier Atle Mjelde, som er biolog og har hovedfag i humler og sitter i styret i La humla suse.

Biologen har brukt store deler av livet sitt på å studere, informere om og hjelpe verdens humlebestand. Han er nå pensjonist og bruker ekspertisen sin til å lære kursdeltakere om humler og hvordan man kan innrede humlekasser. Egnede boliger for humlen er nemlig en av forutsetningene for at humla skal overleve.

– Tilgang på mat og sted å bo er det viktigste, sier han.

Milliardinsektet

Markedsverdien av insekters bestøvning ble anslått til hele 1300 milliarder kroner på verdensbasis.

– 75 prosent av artene som våre matvarer i verden består av, er avhengig av at insekter pollinerer dem, forklarer humleekspert Mjelde.

Han har vært interessert i humler fra han var åtte år gammel. Da forsøkte han seg med hermetikkbokser som humlekasser, etter et tips i en bok.

Humlekasser er en fin måte for privatpersoner å bidra på, men kassene vil ikke nødvendigvis redde humlene. Det trengs langt mer for å bedre humlenes vilkår.

Les også: Slik lager du humlekasse

– De aller viktigste er at humlene har nok mat i form av gode planter. Derfor jobber vi La Humla Suse for å påvirke bønder og myndigheter til å iverksette tiltak. Men å lage humlekasser er med på å gjøre folk bevisste, tror han.

Er det ikke en sær hobby?

– Nei, mange har hatt humlen i hjertet siden de var små, og folk synes det er gøy lære og innrede kassene, sier Mjelde.

Spre kunnskap

Mari Bjørnsrud-Gabrielsen plasserer kassen i skyggen bak et tre. Det lille, brune huset har luftehull med netting. Foran åpningen er det en liten plastdør, alt for å hindre parasitter fra å komme seg inn. Humlene kan nemlig lære seg å åpne og lukke inngangsdøren.

– Når de først har kommet inn, lærer de det av seg selv. Ganske fascinerende, sier kongsgårdens formidler.

Selv er hun er hun utdannet i økologisk landbruk og har alltid vært interessert i naturens kretsløp.

– Jeg kunne nesten ingenting om humler før jeg dro på kurs. Men det er gøy å lære når en kan følge med og se ned i kassen.

Planen er at humlene skal med i undervisningen som Kongsgården har for skoleklasser og andre gjester.

– Er du ikke redd de stikker gjestene?

– Nei, visstnok blir de ikke så lett irriterte. Jeg prøver å tenke på dem som loddene og koselige dyr, sier Bjørnsrud-Gabrielsen.

Hagetips for humlevenner

• Dropp sprøytemidler i hagen. Da blir det lettere for humla å finne mat utenfor stuedøren din.
• Plant selje. Disse trærne er humlas favorittmat på vårparten.
• Inkludér blomster som humla liker. De er kanskje ikke like vakre som andre hagevekster, men da får den summende skapningen tilgang til mat.