Flere stikker fingeren i jorda

– Matkooperativet treffer en nerve i tiden. Det er nok mange, inklusive meg selv, som har savnet et tilbud som dette, sier Kari-Anne Isaksen (27), medlem av Oslo Koop­­erativ.

Hun stikker hodet fram fra pakke­disken i Oslos Mathall for å overlevere Hege Strand Karlsen (45) hennes faste pose med lokal, økologisk mat. Isaksen og Karlsen er to av 800 ferske medlemmer i et samvirke basert på én enkel idé: Når tilgangen på økologisk, lokalt produsert mat i butikkene er så dårlig – hvorfor ikke omsette maten direkte mellom bonde og forbruker?

Del av voksende trend

Ett år etter oppstarten sto allerede tusen Oslo-boere på venteliste. Kooperativet har nå opprettet flere hentesteder for å møte etterspørselen, og utvidet antallet gårder som leverer mat.

De er langt fra den eneste direkte omsetningskanalen som opplever vekst. Medlemsdrevne kooperativer i flere byer er på vei, der nystartede Oslo og Ås koop­erativ står som forbilder. Antallet andelsgårder der forbrukere kjøper gårdsandeler og tar del i driften øker raskt.

Interesse for småskala kooperativbruk står i sterk kontrast til ­regjeringens visjoner for norsk landbruk. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har vært tydelig på at det er store, framfor små bruk, som skal belønnes. Bøndene skal produsere mer på mindre statlige tilskudd, og forbrukerne skal gis billigere mat.

LES OGSÅ: Den økonomiske krisen får folk til å strømme til parsellene

Bryr seg mindre om prisen

Spørsmålet er om nordmenn virkelig tenker mest på pris når de fyller handle­kurvene? Skal vi tro en fersk undersøkelse om nordmenns holdninger til norsk landbruk, er situasjonen stikk motsatt.

– Undersøkelsen viser at trygg og sunn mat og dyrevelferd ble vektlagt foran pris og nivået på statlige overføringer til landbruket, sier Klaus Mittenzwei, forsker ved NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning).

Han har utført undersøkelsen i samarbeid med Respons Analyse, og forteller at verdiene også ble rangert høyere enn det vi oppfatter som klassiske mål med landbrukspolitikken - som matsikkerhet og levende bygder.

Spørreundersøkelsen er del av en større studie. Nå skal forskerne også studere folkevalgtes holdninger til landbruk – for å undersøke om politikerne er i utakt med folket.

LES OGSÅ: Matkampen

Vil ha nærhet til maten

På Norges første andelsgård, der en gjeng Oslo- og Bærumsboere har samlet seg i potetåkeren, bekreftes inntrykket av pris som mindre viktig. Andels­eierne på Øverland gård setter tallet på handlelappen langt bak verdien av det «å få følge maten fra jord til bord». Denne solvarme ettermiddagen i mai er de på felles dugnad: Årets settepoteter skal i åkeren.

– Dette er litt skummelt, hviner Caroline Lowrey (55), idet traktormotoren begynner å rulle, med Lowrey og settepotetene bakpå. Hun kjenner på at hun fortsatt har nok å lære om gårdsdrift, selv som mangeårig andelseier.

Lærdom om hvordan maten produseres. Nærhet til naturen. Visshet om at maten er fri for sprøytemidler. Dette er de tre hensynene som veier tyngst for andelseierne på Øverland.

– Hvorvidt det lønner seg å ­betale andelen her, sammenlignet med hva man ville fått for pengene i butikken, er uviktig for folk her, mener pensjonist og andelseier Inger Sofie Habberstad (70), som var blant de første som dro i gang driften av Øverland.

LES MER: Byhage gir stor glede

En passe stor møteplass

Gården som var den første av sitt slag i Norge, har vokst fra en gjeng med «spesielt interesserte» i 2006 – til over 400 medlemmer i alle aldere. I likhet med Oslo Kooperativ har de sett seg nødt til å sette et tak for ikke å bli for store. Blir de for store forsvinner fellesskapsfølelsen – og dermed en viktig verdi ved ­andelseierskapet.

At de sosiale møteplassene utgjør en viktig tilleggsmotivasjon, er tydelig både blant medlemmene i Oslo Kooperativ og på andelsbruket i Bærum. I Oslo Kooperativ arrangeres felles middager og samlinger der medlemmer er velkomne – om de ønsker. På Øverland utgir de en egen ukentlig avis, arrangerer dugnader og middager, i tillegg til årlige høsttakkefester for alle andelseierne.

LES MER: Naboer startet matkollektiv

– Selv om dette med økologi er veldig i vinden for tida, skal vi heller ikke undervurdere det sosiale, påpeker Roar Habberstad (71), gift med Inger Sofie, og igangsetter for birøktgruppen på gården.

– Man må skjønne at man må bruke en del tid på dette for å få en ordentlig tilknytning. Ikke alle er klar for det, så det er en del som faller fra etter første året. De som er igjen blir til gjengjeld lenge, og da er det sosiale ekstra viktig, ­mener han.

Dårlig butikkutvalg får flere til andelslag

Og flere vil bli andelseiere. I 2012 var det fire andelsbruk i Norge, men i løpet av 2013 og 2014 økte antallet med nesten 300 prosent. I 2014 talte organisasjonen Andelslandbruk Norge 14 medlemmer. I 2015 er antallet andelslandbruk nå 35, ifølge samme organisasjon.

Alexandra Devik, en av initiativ­takerne bak Oslo Kooperativ, tror mangelen på lokale råvarer i butikkene er med på å forklare etterspørselen etter direkte omsetningsordninger.

– Stadig flere er interessert i ren, fersk og økologisk mat, men ferske, økologiske grønnsaker som er produsert i Norge, er vanskelig å få tak i. Forbrukerne går nye veier for å få tak i varene, sier Devik.

LES MER: Antallet andelslandbruk doblet i 2015

Begynte med sprøytemiddelfrykt

Også inter­nasjonalt var det frykten for sprøyte­midler som gjorde at konseptet andelsgårder oppsto. Ordningen oppsto i Japan på 60-tallet. Forbrukerne reagerte på unødvendig bruk av sprøytemidler og stor avstand «fra jord til bord». De skapte andelslandbruket: En ­modell basert på åpen dialog mellom bønder og forbrukere, samt gjennomsiktighet i økonomien.

– Andelslandbruk er det nærmeste­ man kommer å være bonde uten å være det selv, sier ­Devik.

Hun ­mener kombinasjonen av fellesskap og tryggheten ved å vite hvor ­maten kommer fra trekker folk til andelsordningene.

– Diverse oppslag i media har gjort flere nordmenn bevisst på maten vi spiser. Som andelseier vet du akkurat hvordan maten du spiser blir produsert. Det gjør man ikke i butikken, påpeker hun.

LES MER: Nå kommer «gardenistaene»

Hun får støtte fra kooperativmedlem Isaksen.

– Når man syns det er rart å ta maten opp fra posen og finne jord på gulrøttene. Det sier litt om hvor mye avstand vi har til maten vår til vanlig, sier Isaksen, som også tror mangfoldet av grønnsaker gjør medlemmene mer kreative i matveien.

– Vi vet aldri nøyaktig hva vi får i posen fra kooperativet. Det gjør at man må tenke: Hva skal jeg lage av dette?

Alexandra Devik forteller at mange av gartnerne i andelslandbrukene er «helt rå på å prøve seg fram med grønnsaker». Rødbeter, pastinakk, poteter, salat, grønnkål, tomater, urter og ofte flere sorter av samme grønnsak. På Århus gård i Skien hadde de også hadde et prosjekt der de dyrket asiatiske grønnsaker, sier hun.

Ulik grad av forpliktelse

I Oslo Kooperativ er det hakket mer «lavterskel» å være medlem enn på andelsgårdene. Medlemmene bestemmer selv hvor hyppig de kjøper matposer. Den eneste forventningen er at det stilles opp bak pakkedisken av og til. På andelsgårdene derimot, er det obligatorisk å bidra med seks timers dugnadsarbeid i løpet av sesongen - i tillegg til innhøsting av avlingen.

Kravet om en slik forpliktelse gjør at andelslandbruk ikke er for alle.

– Arbeidet på gården tar en del tid. Det er enklere å være medlem av Oslo Kooperativ enn her. Her må man bidra, spa i jorda, høste inn maten. Det er alltid noen som faller fra, forteller gartner ved Øverland gård, Kurt Oppdøl (52).

LES MER: Hvem trenger treningssenter når man har spade og hage?

For Oslo-boer og tidligere ­andelseier ved Øverland gård, Hege Strand Karlsen (45), var det ikke redsel for å forplikte seg som gjorde at hun sa fra seg andelen på bærumsgården. Hun er glad i å spa i jorda, og har anskaffet en egen parsellhage. Da Oslo Kooperativ startet opp var det rett og slett mer praktisk å ta turen dit enn ut til Bærum.

For behovet for kortreist, økologisk mat er ikke borte. Nå står hun og tryller fram råvarene hun har hentet i pakkedisken, med forventninger i blikket. Dagens forsyning byr på kålrot, poteter, friske og tørkede urter, egg, honningsennep og en brødblanding.

– Se her a! utbryter hun lykkelig.

– De brødene vi får her er ­ordentlige greier, ikke noe vann­ete skit. Og kålroten! Datteren min liker egentlig ikke kålrot, men kålroten fra Oslo Kooperativ - den liker hun, forteller Karlsen. Hun er medlem fordi kortreist mat smaker bedre, og føles mye bedre å spise.

LES OGSÅ: Hjelp naturen – lag rotehjørne

Samme pris som i butikken

Og selv om pris oppfattes som mindre viktig, kan maten også bli billigere enn den i butikken, ifølge andelseierne. Seks kilo mat til 200 kr er slett ikke verst, mener de.

Gjennom direkte omsetning kuttes forhandlerleddet, som ofte står for 70 til 80 prosent av den totale butikkprisen. Resultatet er ikke bare rimeligere mat. Det gjør også at produsentene kan få en skikkelig pris for varene sine.

– Andelslandbruk reduserer bondens sårbarhet. Når andelseierne er med og tar risikoen, kan bøndene ha litt lavere skuldre. Å vite at varene blir omsatt uavhengig av sesongvariasjon skaper trygghet, sier Alexandra Devik.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Devik tror nærhet til maten gjør at den verdsettes på en annen måte. Det kan igjen øke bøndenes inntektsgrunnlag, tror hun, og får støtte fra kooperativmedlem ­Karlsen:

– Etter at jeg begynte med parsellhage selv har jeg skjønt hvor sinnssykt mye styr det er å være bonde.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Vårt Land lørdag 31. mai 2014. Den er oppdatert for nettpublisering i september 2015.