Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Bondeengasjement på fremmarsj

Stadig flere vil dyrke egen mat. Antallet kollektive andelslandbruk ble doblet i 2015.

BILDER

Det er mange familier som kjøper andeler. Her er en av de yngste i gang med gartneraktiviteter Grette andelsgård.

Det er mange familier som kjøper andeler. Her er en av de yngste i gang med gartneraktiviteter Grette andelsgård.

Foto: Ann Helen Hagen
Vis bildetekst
Ann Helen Hagen har tro på at andelslandbruk er levedyktig.

Ann Helen Hagen har tro på at andelslandbruk er levedyktig.

Vis bildetekst

Andelslandbruk

  • Det er rundt 35 andelslandbruk i Norge i dag.
  • Den første gården kom i 2006, og sakte men sikkert har fler kommet til. Men i 2015 ble antallet andelslandbruk doblet.
  • Folk kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen.
  • Andelen kjøper de ved å betale medlemsavgift og årskontingent.
  • Andelslandbruket har gjerne et styre, som ansetter daglig leder og en gartner.
  • Andelshaverne er med å planlegge hav som skal dyrkes, gjør gårdsarbeid og høster sine egne grønnsaker.
  • Kilde: Oikos, Økologisk Norge

– Det er mange årsaker til at den enkelte velger å starte opp. Men at det kom en så markant vekst, henger sannsynligvis sammen med at fenomenet begynner å bli kjent og at bønder kan se at prosjektene lykkes økonomisk, sier Alexandra Devik, i organisasjonen Oikos, Økologisk Norge.

Hun jobber med utvikling av andelslandbruk i Norge. Konseptet er at folk kan betale en fastsatt sum. Da eier du en bit av det gåren produserer. I tillegg kan man være med å planlegge hva som skal dyrkes, og selv stå i åkeren å plante, luke og høste.

Det første andelslandbruket startet opp i Norge i 2006. Men utviklingen skjøt ikke fart før i 2015 da antallet andelslandbruk steg fra 15 til 35.

LES MER: Naboer startet matkollektiv

Kunsten å bli sett

Ann Helen Hagen og samboeren bor på Grette gård, utenfor Horten i Vestfold. De er en av dem som startet andelslandbruk i 2015. De hadde bare bodd på gården litt over et år, da de startet.

– Vi var litt bekymret i begynnelsen. Mange var interessert, men så kom de seg aldri til å bli med likevel. Markedsføring er vanskelig. For oss var nøkkelen til suksess at vi fikk lokalavisen på besøk, forteller Hagen.

I dag har de 60 andelseiere.

– Vi merker at jungeltelegrafen går. Stadig flere hører om oss og vet hva andelslandbruk er, sier Hagen stolt.

LES MER: Her er bondens nye venner

Vekker bønders interesse

Tidligere var norske andelslandbruk i hovedsak grupper med forbrukere som gikk sammen, leide jord og startet et felles samvirkelag og dyrket grønnsaker sammen. Men de siste årene har mange bønder kommet på banen og startet andelslandbruk forteller Devik. Hun mener økt interesse hos forbrukere er en viktig årsak.

– Mange av dem som startet andelslandbruk i 2015 vet jeg hadde tenkt på dette i lengre tid. Men det var først i år de endelig følte at de hadde nok folk som ville betale for å ha en andel i driften, sier Devik.

LES OGSÅ: – Vi kan sitte ved frokostboret og ser at det gror

Mindre økologisk

Og økologisk mat er i vinden. Fra 2013 til 2014 økte salget av økologiske dagligvarer med 26 prosent. Stortinget vedtok i 2009 at 15 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i 2020, men utviklingen går likevel ikke i retning av mer økologisk landbruk.

Fra 2013 til 2014 gikk andelen matjord, som ble dyrket økologisk, ned med 2,3 prosent viser tall fra organisasjonen Debio, som kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge.

Devik mener økonomi er en viktig grunn til at andelslandbruk opplever stor fremgang.

Forbrukerne er blitt mer i interessert, samtidig ser bøndene den mulige inntektskilden i å starte opp andelshandel.

– Mange bønder er selv interessert i å lære mer om en større bredde av grønnsaker, og det er nok også litt idealisme i dette. Samtidig gir andelslandbruk bonden mulighet til å komme direkte i kontakt med forbrukeren og vise frem hvor mye arbeid det faktisk krever å lage den maten vi kjøper i butikken, sier Devik.

LES OGSÅ: Nå kommer «gardeniastene» – bondes nye venner

Går rundt økonomisk

Så langt har hun ikke hørt om noen som har startet opp uten å lykkes.

– I starten var det mest folk som gikk sammen, dannet et samvirke og leide jord i fellesskap. Men etter hvert har det også kommet flere bønder som har startet opp, sier Devik.

– Men kan en gård gå rundt på at 200 personer betaler noen tusenlapper årlig?

– Nei, slik det er i dag er det vanskelig for en bonde å drive kun med andelslandbruk. Det vanligste er at de har det som en del av driften, med annen gårdsdrift i tillegg, sier Devik.

Hun sier en av utfordringene for en del bønder er at dagens landbruk er veldig spesialisert. Det passer ikke for andelslandbruk.

– De forreste vil betale for en andel i en gård om det de får igjen er så mye gulrøtter de vil et helt år. En andelsgård må dyrke mye forskjellig, slik at det er høsting jevnt ut over året og andelshaverne får ulike grønnsaker ut av sin andel, sier Devik.

Derfor er det vanlig å ansette en gartner, forteller hun.

LES FLERE SAKER OM HAGE OG NATUR HER

Tusenkronerslandbruk

Reddet bøndenes økonomi har andelslandbruket likevel ikke. Devik tror mange bønder er redde for å ta for mye i årsavgift av andelshaverne sine. Hun sier de fleste legger seg på mellom to og fem tusen kroner.

– Bonden vet at folk er vant til å kjøpe mat veldig billig på butikken. Det er også fremdeles veldig langt frem til forbrukeren er villig til å betale for de faktiske kostnadene ved matproduksjonen, sier Devik.

Likevel mener hun denne lille, men fremvoksne trenden, er viktig for landbruket, der bøndene stadig får høyere gjeld og presses hardt økonomisk.

– I andelslandbruk vet bonden at utgiftene er dekket inn på forhånd uansett hvordan avlingen blir. Det blir også mindre som kastes, fordi grønnsakene ikke trenger å passe inn i standardene til en grossist, sier Devik.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Det er mange familier som kjøper andeler. Her er en av de yngste i gang med gartneraktiviteter Grette andelsgård.

Det er mange familier som kjøper andeler. Her er en av de yngste i gang med gartneraktiviteter Grette andelsgård.

Foto: Ann Helen Hagen
Vis bildetekst
Ann Helen Hagen har tro på at andelslandbruk er levedyktig.

Ann Helen Hagen har tro på at andelslandbruk er levedyktig.

Vis bildetekst

– Det er mange årsaker til at den enkelte velger å starte opp. Men at det kom en så markant vekst, henger sannsynligvis sammen med at fenomenet begynner å bli kjent og at bønder kan se at prosjektene lykkes økonomisk, sier Alexandra Devik, i organisasjonen Oikos, Økologisk Norge.

Hun jobber med utvikling av andelslandbruk i Norge. Konseptet er at folk kan betale en fastsatt sum. Da eier du en bit av det gåren produserer. I tillegg kan man være med å planlegge hva som skal dyrkes, og selv stå i åkeren å plante, luke og høste.

Det første andelslandbruket startet opp i Norge i 2006. Men utviklingen skjøt ikke fart før i 2015 da antallet andelslandbruk steg fra 15 til 35.

LES MER: Naboer startet matkollektiv

Kunsten å bli sett

Ann Helen Hagen og samboeren bor på Grette gård, utenfor Horten i Vestfold. De er en av dem som startet andelslandbruk i 2015. De hadde bare bodd på gården litt over et år, da de startet.

– Vi var litt bekymret i begynnelsen. Mange var interessert, men så kom de seg aldri til å bli med likevel. Markedsføring er vanskelig. For oss var nøkkelen til suksess at vi fikk lokalavisen på besøk, forteller Hagen.

I dag har de 60 andelseiere.

– Vi merker at jungeltelegrafen går. Stadig flere hører om oss og vet hva andelslandbruk er, sier Hagen stolt.

LES MER: Her er bondens nye venner

Vekker bønders interesse

Tidligere var norske andelslandbruk i hovedsak grupper med forbrukere som gikk sammen, leide jord og startet et felles samvirkelag og dyrket grønnsaker sammen. Men de siste årene har mange bønder kommet på banen og startet andelslandbruk forteller Devik. Hun mener økt interesse hos forbrukere er en viktig årsak.

– Mange av dem som startet andelslandbruk i 2015 vet jeg hadde tenkt på dette i lengre tid. Men det var først i år de endelig følte at de hadde nok folk som ville betale for å ha en andel i driften, sier Devik.

LES OGSÅ: – Vi kan sitte ved frokostboret og ser at det gror

Mindre økologisk

Og økologisk mat er i vinden. Fra 2013 til 2014 økte salget av økologiske dagligvarer med 26 prosent. Stortinget vedtok i 2009 at 15 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i 2020, men utviklingen går likevel ikke i retning av mer økologisk landbruk.

Fra 2013 til 2014 gikk andelen matjord, som ble dyrket økologisk, ned med 2,3 prosent viser tall fra organisasjonen Debio, som kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge.

Devik mener økonomi er en viktig grunn til at andelslandbruk opplever stor fremgang.

Forbrukerne er blitt mer i interessert, samtidig ser bøndene den mulige inntektskilden i å starte opp andelshandel.

– Mange bønder er selv interessert i å lære mer om en større bredde av grønnsaker, og det er nok også litt idealisme i dette. Samtidig gir andelslandbruk bonden mulighet til å komme direkte i kontakt med forbrukeren og vise frem hvor mye arbeid det faktisk krever å lage den maten vi kjøper i butikken, sier Devik.

LES OGSÅ: Nå kommer «gardeniastene» – bondes nye venner

Går rundt økonomisk

Så langt har hun ikke hørt om noen som har startet opp uten å lykkes.

– I starten var det mest folk som gikk sammen, dannet et samvirke og leide jord i fellesskap. Men etter hvert har det også kommet flere bønder som har startet opp, sier Devik.

– Men kan en gård gå rundt på at 200 personer betaler noen tusenlapper årlig?

– Nei, slik det er i dag er det vanskelig for en bonde å drive kun med andelslandbruk. Det vanligste er at de har det som en del av driften, med annen gårdsdrift i tillegg, sier Devik.

Hun sier en av utfordringene for en del bønder er at dagens landbruk er veldig spesialisert. Det passer ikke for andelslandbruk.

– De forreste vil betale for en andel i en gård om det de får igjen er så mye gulrøtter de vil et helt år. En andelsgård må dyrke mye forskjellig, slik at det er høsting jevnt ut over året og andelshaverne får ulike grønnsaker ut av sin andel, sier Devik.

Derfor er det vanlig å ansette en gartner, forteller hun.

LES FLERE SAKER OM HAGE OG NATUR HER

Tusenkronerslandbruk

Reddet bøndenes økonomi har andelslandbruket likevel ikke. Devik tror mange bønder er redde for å ta for mye i årsavgift av andelshaverne sine. Hun sier de fleste legger seg på mellom to og fem tusen kroner.

– Bonden vet at folk er vant til å kjøpe mat veldig billig på butikken. Det er også fremdeles veldig langt frem til forbrukeren er villig til å betale for de faktiske kostnadene ved matproduksjonen, sier Devik.

Likevel mener hun denne lille, men fremvoksne trenden, er viktig for landbruket, der bøndene stadig får høyere gjeld og presses hardt økonomisk.

– I andelslandbruk vet bonden at utgiftene er dekket inn på forhånd uansett hvordan avlingen blir. Det blir også mindre som kastes, fordi grønnsakene ikke trenger å passe inn i standardene til en grossist, sier Devik.

Andelslandbruk

  • Det er rundt 35 andelslandbruk i Norge i dag.
  • Den første gården kom i 2006, og sakte men sikkert har fler kommet til. Men i 2015 ble antallet andelslandbruk doblet.
  • Folk kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen.
  • Andelen kjøper de ved å betale medlemsavgift og årskontingent.
  • Andelslandbruket har gjerne et styre, som ansetter daglig leder og en gartner.
  • Andelshaverne er med å planlegge hav som skal dyrkes, gjør gårdsarbeid og høster sine egne grønnsaker.
  • Kilde: Oikos, Økologisk Norge
;