Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Allsidig kar

Årets fangst er i hus, bokstavelig talt. I trappa, bokhylla, på gulvet, verandaen og kjøkkenbenken. For ekteparet Ulfeng i Fredrikstad er gresskaret langt mer enn en Halloween-dekorasjon.

BILDER

Hjemme hos Arne og Inger Johanne Ulfeng bugner det over av gresskar i alle størrelser, farger og fasonger. Fordi gresskarene ikke tåler frost, er alle høstet nå når halloween kommer. – Egentlig bør feiringen flyttes en måned frem i tid, slik at den er bedre tilpasset den norske gresskarsesongen, mener Arne Ulfeng, som kaller seg gresskaren.

Hjemme hos Arne og Inger Johanne Ulfeng bugner det over av gresskar i alle størrelser, farger og fasonger. Fordi gresskarene ikke tåler frost, er alle høstet nå når halloween kommer. – Egentlig bør feiringen flyttes en måned frem i tid, slik at den er bedre tilpasset den norske gresskarsesongen, mener Arne Ulfeng, som kaller seg gresskaren.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Foto: Erlend Berge
Louie’s Red, Hokkaido og Buttercup har alle ulik farge og tekstur. – Den grønne må skrelles før jeg putter den i suppa, men de andre kan hives rett oppi med skall, bare man fjerner frøene, sier Inger Johanne Ulfeng.

Louie’s Red, Hokkaido og Buttercup har alle ulik farge og tekstur. – Den grønne må skrelles før jeg putter den i suppa, men de andre kan hives rett oppi med skall, bare man fjerner frøene, sier Inger Johanne Ulfeng.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Foto: Erlend Berge
Foto: Erlend Berge

Gresskar

  • En frukt i familie med squash, melon og agurk.
  • Opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, men dyrkes i dag over store deler av verden, også i Norge. Kom antakelig til Europa på 1500-tallet.
  • Man skiller gjerne mellom matgresskar og pyntegresskar, selv om de fleste gresskar i utgangspunktet kan spises. Matgresskar er sorter som Muskat, Hokkaido, Spaghettigresskar og Grey, mens dekorasjonsgresskarene er de typiske Halloween-gresskarene og de små, ruglete pyntegresskarene.
  • Cucurbita pepo på latin. Kjempegresskaret heter Cucurbita maxima og muskatgresskaret heter Cucurbita moschata.
  • Ikke så vanlig å spise rå, men egner seg godt til baking, steking og koking. Syltet gresskar har for eksempel vært vanlig tilbehør til kjøtt og fisk i Norge.
  • Har en søtlig smak, men lavere karbohydratinnhold enn for eksempel potet, søtpotet og gulrot.
  • Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt/ Store norske leksikon/ Gresskar – mye mer enn Halloween av Arne og Inger Johanne Ulfeng

– La meg se. Her har vi en Louie, den har han kryssa med en turban, det er den som ligger på bokhylla der borte, den og så en Hokkaido. Den er veldig god i suppa!

Inger Johanne Ulfeng står midt på stuegulvet og løfter og peker, kjenner og forklarer. Salongbordet er nesten dekket av grønne, oransje, gule og grønne frukter i ulike fasonger og teksturer: Store og små, glatte og ruglete, runde og avlange.

– Vi synes de hokkaidoene har blitt litt små i år, så jeg beskylder ham for å ha gjødsla for dårlig, ler Inger Johanne.

«Han» er ektemannen Arne Ulfeng. Pensjonert sivilagronom og ihuga gresskarentusiast, faktisk såpass at han gjerne kaller seg gresskaren. Ekteparet driver Gresskarfarmen i Fredrikstad, og har i år dyrket rundt 60 ulike typer på jordlapper rundt huset og gården sin. De har garasjesalg, og den fangsten de ikke spiser selv, selger de til folk som vil ha dekorasjoner til Halloween, eller som vil bruke den i maten.

– Jeg har hatt en vanvittig idé om å lære opp det norske folket i å dyrke og bruke gresskar, men jeg synes fortsatt det er lite kunnskap, sier Arne Ulfeng.

LES OGSÅ: En ny generasjon oppdager hermetisering

Matnyttig kar

En type gresskar har vi nordmenn imidlertid fått øynene opp for. I fjor handlet vi gresskar for hele 26 millioner kroner i forbindelse med feiringen av halloween 31. oktober, ifølge hovedorganisasjonen Virke. Norske dagligvarebutikker selger nesten 200.000 gresskar i oktober, og produksjonen har eksplodert; nesten alle gresskarene i norske butikker er i dag produsert av norske bønder.

Sammen har Arne og Inger Johanne Ulfeng skrevet boka Gresskar – mye mer enn Halloween, hvor de deler både dyrkings- og tilberedningstips. Det beste med gresskar som matvekst er at de er så holdbare når de først er høstet, mener ekteparet. Bare det er tørt nok, kan du oppbevare dem rundt omkring i huset i månedsvis – som de gjør på Gresskarfarmen.

For gresskaret, som botanisk faktisk er et bær på grunn av sine mange frø i et mykt og saftig fruktkjøtt, har lange tradisjoner som matplante. Indianerne skal ha dyrket det for opp mot 7000 år siden, forteller botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum.

LES OGSÅ: Vis respekt for bananflua neste gang du har lyst til å klaske den

Pumpkin Pie

Begynner man først å lese om gresskar, kan man bli ganske forvirret. De finnes i utallige sorter, og derfor også størrelser, farger og former, og flere og flere av dem er nå tilgjengelige i Norge. Faktisk egner typiske matgresskar som Muskat og Hokkaido seg ganske bra for dyrking her til lands, forteller Bjureke.

En som er glad for det, er ernæringsfysiolog og sykepleier Sally Haugen. Hun er opprinnelig fra USA, men bor i dag i Stjørdal i Nord-Trøndelag hvor hun driver gård. Da Haugen kom til Norge i 1994 måtte hun i spesialforretninger for å få tak i sitt nødvendige pumpkin til halloween og høsttakkefesten thanksgiving.

– I USA er det en sterk tradisjon for å spise gresskar, og da særlig gresskarpai til thanksgiving, som er i slutten av november. Da brukes selve kjøttet i gresskaret, som må stekes eller kokes for å kunne spises. Det er ikke særlig godt rått, sier Haugen.

Den aller enkleste måten å bruke gresskar på, mener Haugen, må være å dele det i to, skrape ut frøene, og bake det i ovnen i en times tid. I tillegg kan gresskarkjernene spises som snacks. Mange bruker også gresskar i gryter og lignende. Selv bruker Haugen frukten mest til baking, som i muffins og pai. Gresskaret har nemlig en litt søtlig smak, og går godt sammen med krydder som kanel, ingefær, nellik og kardemomme.

LES OGSÅ: Nå er det ut med innpakning

Verdensrekord

Sally Haugen har også prøvd å dyrke gresskar selv, men mislyktes; det trivdes rett og slett ikke så langt nord som Stjørdal.

Planten tåler nemlig ikke frost, og den største tabben mange gjør når de skal prøve å dyrke selv, er å begynne for tidlig, mener Arne Ulfeng. Selv begynner han gjerne utendørs i midten av juni, men man kan også så og prikle innendørs fra de siste ukene i mai.

Når planten så skal ut, er det viktig å finne en plass med mye sol.

– Skal du få noe smell på gresskarene, må du tilføre gjødsel selv. De trenger også rikelig med vann, så det lønner seg ikke å reise på en 14 dagers sommerferie uten å avklare med naboen på forhånd, humrer Ulfeng.

Selv har Ulfeng stått bak dyrkingen av Norges tyngste gresskar flere ganger, senest i 2011 da han dyrket frem et på 188 kilo. Norges hittil tyngste ble dyrket frem i Kristiansand i 2014, og veide 318 kilo. På verdensbasis er det et sveitsisk gresskar på 1.054 kilo som innehar rekorden – også det dyrket frem i 2014.

Det er kanskje ikke så rart at mange av de som lykkes med gresskardyrkingen kan bli litt opptatt av størrelse. Gresskaret vokser nemlig raskt, opp mot én centimeter i timen, forteller botaniker Kristina Bjureke, som selv har selv vært med på å arrangere Norgesmesterskap i gresskardyrking i Botanisk hage.

– Skulle vi mennesker vokst like fort, ville vi blitt to meter høyere på to uker. Da skjønner man også hvorfor gresskaret er så grådig og trenger mye næring!

Vil du lese flere saker fra vår nettside Edens hage? Værsågod, det er servert!

Inger Johannes gresskarsuppe (4 pers)

½ dl. olivenoljne

6-8 sjalottløk

¼-1/2 ss karri (karri pasta)

Dette stekes gyllent

2 fedd hvitløk

hakket chili

ca. 1,5 godt modent gresskar i store biter. Hokkaido gir best resultat

Kok sammen i ca. 5 minutter

Saften av 1 sitron (eller lime)

¼ flaske hvitvin (tørr)

1-1 ¼ l. Hønsebuljong (vann + buljongekstrakt)

1/3 l. Kremfløte

Smak til med pepper, eventuelt mer chili.

Ferdig kokt på ca. ½ time. Kjør suppa glatt med stavmikser. Kok opp før servering. Pynt med scampi eller reker, tynne ringer av rå purre 1 skje rømme. Tilsett gjerne et par dråper trøffelolje eller gresskarkjerneolje.

Oppskriften er hentet fra boken Gresskar – mye mer enn halloween av Inger Johanne og Arne Ulfeng,

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Hjemme hos Arne og Inger Johanne Ulfeng bugner det over av gresskar i alle størrelser, farger og fasonger. Fordi gresskarene ikke tåler frost, er alle høstet nå når halloween kommer. – Egentlig bør feiringen flyttes en måned frem i tid, slik at den er bedre tilpasset den norske gresskarsesongen, mener Arne Ulfeng, som kaller seg gresskaren.

Hjemme hos Arne og Inger Johanne Ulfeng bugner det over av gresskar i alle størrelser, farger og fasonger. Fordi gresskarene ikke tåler frost, er alle høstet nå når halloween kommer. – Egentlig bør feiringen flyttes en måned frem i tid, slik at den er bedre tilpasset den norske gresskarsesongen, mener Arne Ulfeng, som kaller seg gresskaren.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Foto: Erlend Berge
Louie’s Red, Hokkaido og Buttercup har alle ulik farge og tekstur. – Den grønne må skrelles før jeg putter den i suppa, men de andre kan hives rett oppi med skall, bare man fjerner frøene, sier Inger Johanne Ulfeng.

Louie’s Red, Hokkaido og Buttercup har alle ulik farge og tekstur. – Den grønne må skrelles før jeg putter den i suppa, men de andre kan hives rett oppi med skall, bare man fjerner frøene, sier Inger Johanne Ulfeng.

Foto: Erlend Berge
Vis bildetekst
Foto: Erlend Berge
Foto: Erlend Berge

– La meg se. Her har vi en Louie, den har han kryssa med en turban, det er den som ligger på bokhylla der borte, den og så en Hokkaido. Den er veldig god i suppa!

Inger Johanne Ulfeng står midt på stuegulvet og løfter og peker, kjenner og forklarer. Salongbordet er nesten dekket av grønne, oransje, gule og grønne frukter i ulike fasonger og teksturer: Store og små, glatte og ruglete, runde og avlange.

– Vi synes de hokkaidoene har blitt litt små i år, så jeg beskylder ham for å ha gjødsla for dårlig, ler Inger Johanne.

«Han» er ektemannen Arne Ulfeng. Pensjonert sivilagronom og ihuga gresskarentusiast, faktisk såpass at han gjerne kaller seg gresskaren. Ekteparet driver Gresskarfarmen i Fredrikstad, og har i år dyrket rundt 60 ulike typer på jordlapper rundt huset og gården sin. De har garasjesalg, og den fangsten de ikke spiser selv, selger de til folk som vil ha dekorasjoner til Halloween, eller som vil bruke den i maten.

– Jeg har hatt en vanvittig idé om å lære opp det norske folket i å dyrke og bruke gresskar, men jeg synes fortsatt det er lite kunnskap, sier Arne Ulfeng.

LES OGSÅ: En ny generasjon oppdager hermetisering

Matnyttig kar

En type gresskar har vi nordmenn imidlertid fått øynene opp for. I fjor handlet vi gresskar for hele 26 millioner kroner i forbindelse med feiringen av halloween 31. oktober, ifølge hovedorganisasjonen Virke. Norske dagligvarebutikker selger nesten 200.000 gresskar i oktober, og produksjonen har eksplodert; nesten alle gresskarene i norske butikker er i dag produsert av norske bønder.

Sammen har Arne og Inger Johanne Ulfeng skrevet boka Gresskar – mye mer enn Halloween, hvor de deler både dyrkings- og tilberedningstips. Det beste med gresskar som matvekst er at de er så holdbare når de først er høstet, mener ekteparet. Bare det er tørt nok, kan du oppbevare dem rundt omkring i huset i månedsvis – som de gjør på Gresskarfarmen.

For gresskaret, som botanisk faktisk er et bær på grunn av sine mange frø i et mykt og saftig fruktkjøtt, har lange tradisjoner som matplante. Indianerne skal ha dyrket det for opp mot 7000 år siden, forteller botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum.

LES OGSÅ: Vis respekt for bananflua neste gang du har lyst til å klaske den

Pumpkin Pie

Begynner man først å lese om gresskar, kan man bli ganske forvirret. De finnes i utallige sorter, og derfor også størrelser, farger og former, og flere og flere av dem er nå tilgjengelige i Norge. Faktisk egner typiske matgresskar som Muskat og Hokkaido seg ganske bra for dyrking her til lands, forteller Bjureke.

En som er glad for det, er ernæringsfysiolog og sykepleier Sally Haugen. Hun er opprinnelig fra USA, men bor i dag i Stjørdal i Nord-Trøndelag hvor hun driver gård. Da Haugen kom til Norge i 1994 måtte hun i spesialforretninger for å få tak i sitt nødvendige pumpkin til halloween og høsttakkefesten thanksgiving.

– I USA er det en sterk tradisjon for å spise gresskar, og da særlig gresskarpai til thanksgiving, som er i slutten av november. Da brukes selve kjøttet i gresskaret, som må stekes eller kokes for å kunne spises. Det er ikke særlig godt rått, sier Haugen.

Den aller enkleste måten å bruke gresskar på, mener Haugen, må være å dele det i to, skrape ut frøene, og bake det i ovnen i en times tid. I tillegg kan gresskarkjernene spises som snacks. Mange bruker også gresskar i gryter og lignende. Selv bruker Haugen frukten mest til baking, som i muffins og pai. Gresskaret har nemlig en litt søtlig smak, og går godt sammen med krydder som kanel, ingefær, nellik og kardemomme.

LES OGSÅ: Nå er det ut med innpakning

Verdensrekord

Sally Haugen har også prøvd å dyrke gresskar selv, men mislyktes; det trivdes rett og slett ikke så langt nord som Stjørdal.

Planten tåler nemlig ikke frost, og den største tabben mange gjør når de skal prøve å dyrke selv, er å begynne for tidlig, mener Arne Ulfeng. Selv begynner han gjerne utendørs i midten av juni, men man kan også så og prikle innendørs fra de siste ukene i mai.

Når planten så skal ut, er det viktig å finne en plass med mye sol.

– Skal du få noe smell på gresskarene, må du tilføre gjødsel selv. De trenger også rikelig med vann, så det lønner seg ikke å reise på en 14 dagers sommerferie uten å avklare med naboen på forhånd, humrer Ulfeng.

Selv har Ulfeng stått bak dyrkingen av Norges tyngste gresskar flere ganger, senest i 2011 da han dyrket frem et på 188 kilo. Norges hittil tyngste ble dyrket frem i Kristiansand i 2014, og veide 318 kilo. På verdensbasis er det et sveitsisk gresskar på 1.054 kilo som innehar rekorden – også det dyrket frem i 2014.

Det er kanskje ikke så rart at mange av de som lykkes med gresskardyrkingen kan bli litt opptatt av størrelse. Gresskaret vokser nemlig raskt, opp mot én centimeter i timen, forteller botaniker Kristina Bjureke, som selv har selv vært med på å arrangere Norgesmesterskap i gresskardyrking i Botanisk hage.

– Skulle vi mennesker vokst like fort, ville vi blitt to meter høyere på to uker. Da skjønner man også hvorfor gresskaret er så grådig og trenger mye næring!

Vil du lese flere saker fra vår nettside Edens hage? Værsågod, det er servert!

Inger Johannes gresskarsuppe (4 pers)

½ dl. olivenoljne

6-8 sjalottløk

¼-1/2 ss karri (karri pasta)

Dette stekes gyllent

2 fedd hvitløk

hakket chili

ca. 1,5 godt modent gresskar i store biter. Hokkaido gir best resultat

Kok sammen i ca. 5 minutter

Saften av 1 sitron (eller lime)

¼ flaske hvitvin (tørr)

1-1 ¼ l. Hønsebuljong (vann + buljongekstrakt)

1/3 l. Kremfløte

Smak til med pepper, eventuelt mer chili.

Ferdig kokt på ca. ½ time. Kjør suppa glatt med stavmikser. Kok opp før servering. Pynt med scampi eller reker, tynne ringer av rå purre 1 skje rømme. Tilsett gjerne et par dråper trøffelolje eller gresskarkjerneolje.

Oppskriften er hentet fra boken Gresskar – mye mer enn halloween av Inger Johanne og Arne Ulfeng,

Gresskar

  • En frukt i familie med squash, melon og agurk.
  • Opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, men dyrkes i dag over store deler av verden, også i Norge. Kom antakelig til Europa på 1500-tallet.
  • Man skiller gjerne mellom matgresskar og pyntegresskar, selv om de fleste gresskar i utgangspunktet kan spises. Matgresskar er sorter som Muskat, Hokkaido, Spaghettigresskar og Grey, mens dekorasjonsgresskarene er de typiske Halloween-gresskarene og de små, ruglete pyntegresskarene.
  • Cucurbita pepo på latin. Kjempegresskaret heter Cucurbita maxima og muskatgresskaret heter Cucurbita moschata.
  • Ikke så vanlig å spise rå, men egner seg godt til baking, steking og koking. Syltet gresskar har for eksempel vært vanlig tilbehør til kjøtt og fisk i Norge.
  • Har en søtlig smak, men lavere karbohydratinnhold enn for eksempel potet, søtpotet og gulrot.
  • Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt/ Store norske leksikon/ Gresskar – mye mer enn Halloween av Arne og Inger Johanne Ulfeng
;