Kirke

Fra fange på Grini til misjonær i Kina

Det er krig og foreldrene mine forbereder seg – mot mange odds – til å reise til Kina. De visste at utfordringene ville stå i kø. De ble plassert i den lille byen Tungping. Men det varte ikke lenge før håpet brast om å bli værende i byen og bygge videre på et misjonsarbeid i vekst.

Helge Kjøllesdal

Jeg blar tilbake i dagbøker og mapper med brev. De er fra krigens dager i et Oslo der folk ble tvunget til å trekke for blendingsgardiner og bruke rasjoneringskort. Der møtte mor og far hverandre.

Far var ferdig utdannet teolog og ansatt som reisepredikant i Misjonsselskapet. Et stort flertall av prestene i Den norske kirke­ hadde nedlagt embetene sine i ­protest mot nazi-regjeringen. Også Misjonsselskapet­ hadde tatt et kraftig oppgjør med Quisling. Han hadde gitt organisasjonen en spesiell overhaling fordi ­misjonens teologer i all stillhet tjenestegjorde blant mennesker i menigheter som var uten prest. Både generalsekretæren og landsstyreformannen var blitt arrestert for dette.

LES OGSÅ: Et stykke norsk misjonshistorie

Far hadde meldt inn et ønske om å reise til Kina når muligheten kom tilbake. Han kjente på et kall til å bli misjonær og tok et misjonskurs i Stavanger før krigen brøt ut. Mens han ventet, reiste han rundt i Misjonsselskapets kretser og besøkte menigheter og misjonsvenner. I denne tiden ble han forlovet med mor, men de var atskilt fra hverandre i lange perioder på grunn av all fartingen over hele landet.

Ekteskap

Mor studerte medisin ved Universitetet i Oslo, men måtte som alle andre legestudenter vente lenge på å få tilgang på klinisk undervisning på hardt belastede sykehus. Hun brukte ventetiden til å utdanne seg til sykepleier på Ullevål sykehus. Der hadde hun flere fingre med i spillet om hvordan de skulle få behandlet motstandsfolk som var blitt såret i konfrontasjon med tyske soldater, uten at nazistene fikk slått kloa i dem.

Mor var ikke fremmed for å dra tilbake til Kina, men slike planer ble ikke konkretisert før hun sa ja til far. Hun har i ettertid sagt at hun aldri opplevde å få et personlig misjonærkall. Hun valgte å basere oppdraget på det kallet far hadde fått. Men hun hadde gode forutsetninger for å ta skrittet­ ­siden hun var født i Changsha og hadde bodd i Kina i store deler av sin barndom, mange av årene på internatskole. Hun gjennomførte Misjonsskolen for kvinner i Oslo i 1944. De giftet seg samme året.

Til Grini

Hitler var i ferd med å miste militært fotfeste både mot øst og i vest. Far ble arrestert av Gestapo vinteren 1945 i et raid mot et par kvartaler på Fagerborg i Oslo. Dette var tysk hevn for at noen tenåringer i området ble tatt for å ha skaffet seg illegale våpen.

LES OGSÅ: - Misjon oppfattes som arrogant

Gestapistene ville vite hva far drev med da de stormet inn i arbeidsværelset hans i Lyder ­Sagens gate. «Jeg leser kinesisk», bemerket han som sant var. De trodde han drev gjøn med dem og tok ham med til hovedkvarteret på Victoria Terrasse. Gestapo ekspederte ham videre til fangeleiren på Grini. Der ble han sittende til krigens slutt, mange erfaringer rikere.

Stor var begeistringen da han slapp ut ved frigjøringen. Far så sin sønn som var blitt vel to uker gammel da toget endelig nådde Stavanger. Jeg var født mens han ennå satt på Grini før freden var erklært.

Ferden

Foreldrene mine reiste til Kina så snart de fikk plass på en godsbåt vinteren 1946-1947 med Shanghai som mål. Ferden som startet fra Herøya ved Porsgrunn tok hele tre måneder.

Brevene forteller både om forventninger og usikker­het på hva som ville møte dem. De visste at de ville komme til et folk som var hardt rammet etter en brutal og utmattende japansk okkupasjon. Det hadde morfar fortalt dem mye om. De hadde også fulgt med på hvordan Mao som ledet de kinesiske kommunistene hadde fått vind i seilene.

Mor var bare tenåring da hun forlot Kina før krigen og hadde helt glemt kinesisk. Trodde hun. Da de klappet til kai i Shanghai og hun hørte alle som skravlet langs brygga, dro hun sterk kjensel på ­lydene og musikken i språket.

En drøy uke senere var mor, far og jeg på vei innover i landet mot Hunan-provinsen i en buss. Den fikk motorstopp et ukjent sted mellom rismarkene. De hadde ingen muligheter til å få kontakt med noen de kjente. Og her var det svært langt mellom kinesere som forsto språk som foreldrene mine snakket. Telefoner fantes ikke annet enn i større byer. Sjåføren og andre klarte ved hjelp av armer og bein å forklare at de ikke visste noe om når bussen kunne repareres. Mor og far så ingen annen utvei enn å slå seg til ro med tingenes tilstand og finne husly for natten i nærheten.

Proppen løsnet

Så skjer noe som kunne ­interessere både psykologer og språkforskere. Det var som om en propp løsnet inni hjernen til mor. I løpet av minutter var hun i stand til å forklare familiens situasjon – på kinesisk! Noen måtte få vite hvor de var. Hun fikk gitt beskjed til Changsha om hva som hadde skjedd og at de ville bli kraftig forsinket. Deretter fant de overnatting.

LES OGSÅ: Skal konkurrere om misjon

I løpet av et par-tre måneder var språket hun hadde lært som barn stort sett tilbake i hennes bevissthet. Hun følte at hun var kommet hjem igjen.

Etter to år, i 1949, hadde far såvidt lært tilstrekke­lig kinesisk til å kunne holde en forståelig, men enkel preken. De var kommet godt i gang med arbeidet i byen Tungping og på flere prekensteder i regionen rundt byen. Dette lå i utkanten av Misjonsselskapets felt i Hunan-provinsen.

Omveltninger

Mao Tse-tung og hans kommunistiske støttespillere hadde skapt en helt ny situasjon i dette folkerike landet. Mao hadde samlet tropper og sivilpersoner til en lang marsj sørover for å velte Chang kai-shek og Koumintang-regjeringen som forsøkte å styre det som var igjen av deres maktområde. Mao var født og oppvokst i Hunan og hadde ikke få sympatisører i Changsha.

Familien ante uråd. Men far hadde i likhet med en del andre misjonærer et lite håp om at ­arbeidet kunne fortsette under en kommunisme i en ­moderat kinesisk versjon, dersom Mao skulle overta makten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke