Derfor sluttet de å tro

Da den tidligere amerikanske pastoren Ryan Bell skulle oppsummere hvorfor han ikke lenger var kristen, oppsummerte han det i fire punkter:

1. Det er tryggere å overlate alle spørsmålene mine om livet på jorda til vitenskapen, heller en religion.

2. Menneskeheten har laget gud.

3. Hadde jeg vært født i Saudi-­Arabia ville jeg garantert vært muslim.

4. For å bøte på frykten for å dø, finner vi på historier som gjør at vi kan unngå å dø.

LES OGSÅ: Derfor begynte de å tro

Les også: Levde et år uten Gud – ble ateist

Vårt Land har tidligere intervjuet fem personer om hvorfor de sluttet å tro. Her ser du hvorfor:

Fikk ikke bønnesvar

Som ungdom ble Rudi Kessel kalt til å bli prest. Etter å ha gått på presteseminaret i Gent, begynte han å jobbe som katolsk prest. Det jobbet han med i 24 år.

I 29 år skrev han opp bønnene sine til Gud i en dagbok. En dag så han tilbake på alle bønnene han hadde skrevet opp.

– Selv når jeg ba om det som var til velsignelse for Guds rike, skjedde det ingenting uvanlig, sa han til Vårt Land.

Erkjennelsen førte til at han sluttet å tro på Gud.

– Det styrket meg voldsomt å si til meg selv «nå slutter du med det der», sier han.

[ Les intervju med Rudi Kessel ]

Så ikke mirakuløse hendelser

Levi Fragell vokste opp i blant pinsevenner, som talte mye om mirakuløse hendelser man kunne oppleve som kristen.

– Det som falt først var troen på mirakuløse påstander i karismatiske kristenmiljøer. Men jeg trodde fortsatt på Gud og kunne søke det guddommelige. Det satt så dypt i meg, sier han.

Han forlot pinsebevegelsen, og besøkte både Den norske kirke, katolisismen og kvekerne.

– Men med tiden falt også troen på en Gud som styrer livet vårt og verden. Det eneste som gjensto da, var et spørsmålstegn.

Han holdt likevel lenge muligheten åpen for at Gud var en mulighet. Hver gang han kom inn i et pinsemenighetslokale kunne han føle angst. Han hadde sviktet og fornektet.

– Det tok meg ti år å bli ateist, sier Fragell.

[ Les intervju med Levi Fragell ]

Samme opplevelser som i meditasjon

Gunn Hild Lem hadde vært ute med Ungdom i Oppdrag i to år. Hun hadde planlagt å bli misjonær. Det ble det ikke noe av.

Troen forsvant gradvis, men hun husker øyeblikket da det virkelig gikk opp for henne. Hun var 24 år, hjemme hos seg selv og prøvde å be.

– Da bare slo det meg med full tyngde. Hva er det jeg gjør? Jeg tror ikke dette er sant.

LES OGSÅ: Derfor begynte de å tro

Som kristen opplevde hun nesten konstant et nærvær av Gud. Hun ble slått ut av Den hellige ånd, og talte i tunger. Hun tror fortsatt de opplevelsene var reelle.

– Det som har forandret seg er at jeg ikke tror det var Gud. Jeg har ikke hatt så sterke opplevelser siden, men noe som ligner. For eksempel hvis man får flyten i meditasjon eller er ute i naturen.

[ Les intervju med Gunn Hild Lem ]

«Hva om jeg ikke tror?»

Jon Petter Helgesen-Etnestad var en profilert kristen rapper i gruppa Evig Poesi. I låtene hans var mange hint og metaforer til det mange vil kalle indrekristne begreper.

Han hadde fullført barneskolen på Livets Ord i Sverige, men flyttet etter det sammen med familien tilbake til Tønsberg, og ble med i Ny Generasjon og Jesus Revolution. Han var aktiv i menighetene. Så kjørte to fly inn i World Trade Center.

– Da raknet troen på tro som noe positivt i seg selv. Jeg mener, de gutta i flyet hadde åpenbart større tro enn meg, sier Helgesen-Etnestad.

LES OGSÅ: Derfor begynte de å tro

Han byttet menigheter, begynte å gruble for alvor på troen, men kalte seg fortsatt kristen. Så raknet alt.

En demning av angst, sorg og depresjoner som hadde bygd seg opp gjennom mange år, brast.

I dag har ordet «Gud» mistet all mening for ham. Det eneste han håper å bidra til, er «å gjøre verden til et ørlite bedre sted».

– Det er deilig å slippe å ha alle svar. Jeg elsker setningen «jeg vet ikke».

[ Les intervju med Jon Petter Helgesen-Etnestad ]