Støy på hjernen

Det er ikke helt enkelt å sammenfatte handlinga i David Lies andre roman Festningsverket, her er et utall av mer eller mindre realistiske hendelser og sidespor. Men for å kort oppsummere rammefortellinga møter vi en arbeidsløs hovedperson som bor i en forstad til Göteborg sammen med samboeren og deres to barn. Blokka de bor i holder på å renoveres som ledd i gentrifiseringsprosjektet Willhemlyftet. Hovedpersonen holder på å gå fra forstanden av støyen fra bygningsarbeidet, spesielt plages han av lyden fra et kjernebor og av mannen som trakterer det, Operatøren. På sammenbruddets rand går han til psykologen Sara Sundström i håp om at hun kan redde ham.

Absurd og eksistensialistisk

Festningsverket starter på en relativt realistisk måte med en kritikk av den økende gentrifiseringen av Göteborgs forsteder og storkapitalens forakt for dem som alt bor der. I takt med hovedpersonens tiltakende vanvidd, blir handlingen mer og mer absurd og eksistensialistisk, og den drømmeaktige turen ned i underverdenen gir assosiasjoner til både Alice i Eventyrland og Den guddommelige komedie. Psykologen Sara Sundström er en slags Alice i Eventyrland-kanin som fører ham ned i kaninhullet, mens Operatøren kan leses som fergemannen Kharon fra gresk mytologi som bringer hovedpersonen over til dødsriket.