På jakt etter den glemte folkelesning

Hva leste, diskuterte og skrev folk før 1850? Nasjonalbiblioteket vil om tre år feire bokens 500-årsjubileum med å kartlegge hvilke trykksaker folk flest hadde på nattbordet.

Lesejakt: Aina Nøding og Nasjonalbiblioteket har god oversikt over bokutgivelser lang tilbake, men ønsker også å kartlegge alt annet som er utgitt for å få bedre innsikt i hva folk flest leste, mente og skrev.
Lesejakt: Aina Nøding og Nasjonalbiblioteket har god oversikt over bokutgivelser lang tilbake, men ønsker også å kartlegge alt annet som er utgitt for å få bedre innsikt i hva folk flest leste, mente og skrev.
Missale: Denne liturgiske boken er den først trykte boken i Norge. Bøker fra før 1519 var skrevet for hånd.
Missale: Denne liturgiske boken er den først trykte boken i Norge. Bøker fra før 1519 var skrevet for hånd.
Første bok: Det første norske boktrykkeriet blir etablert i Kristiania, og den første almanakk blir utgitt i 1645, 126 år etter at denne ble trykket i Roskilde.
Første bok: Det første norske boktrykkeriet blir etablert i Kristiania, og den første almanakk blir utgitt i 1645, 126 år etter at denne ble trykket i Roskilde.
Arne Guttormsen journalist
Publisert Sist oppdatert

Med 10 millioner kroner fra Forskningsrådet er Nasjonalbiblioteket i gang med sitt første forskningsprosjekt: Å kartlegge folkelesningen. Erkebiskop Erik Valkendorf var den første i Norge som tok boktrykkerkunsten i bruk. I 1519 hadde skriftlærde ved Nidaros domkapittel redigert Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense og erkebiskopen sendte bestilling på trykking til henholdsvis Roskilde og Paris.

LES OGSÅ: Ikke alle har råd til sommerferie

Glemte skatter

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

bøker nyheter kultur