Linda Boström Knausgård om samlivsbrudd, elektrosjokk og sjølmordsforsøk
Forfatteren går sjølbiografisk til verks i sitt forsøk på å nærme seg «det utilgivelige».
OPPRIVENDE: er en opprivende betroelse fra et tungt deprimert menneske som i stedet for bedring, erfarte åssen strømmen reiv i stykker minnene hennes, skriver Erik Engblad.
Oktoberbarn lanseres på norsk, oversatt av Monica Aasprong, som et «rasende oppgjør mot psykiatrien». Mellom 2013 og 2017 mottok Linda Boström Knausgård atten runder med elektrokonvulsiv behandling (ECT), tidligere kalt elektrosjokk. Sjøl om behandlingsformen er psykiatriens nest eldste, etter Sigmund Freuds psykoanalyse, er det ikke kjent åssen strømmen egentlig påvirker hjernen. Men det virker på alvorlig depresjon. Ikke for alle, men for mange. ECT er visstnok et tiltak som ved mange tilfeller gir bedre respons enn antidepressiva.
Hendelser i tida som har gått mellom den svenske utgivelsen i høst og den norske oversettelsen som nå foreligger, har satt disse problemstillingene i spenn. Vi veit at risikoen for sjølmord er betydelig høyere ved depresjon enn ved andre psykiske sjukdommer. Kan vi la være å benytte oss av biologisk psykiatri, i mangel på bedre alternativer? Våre forestillinger om ECT nærmest som et overgrep har allerede blitt forma av filmer som Gjøkeredet (1975) og bøker som Sylvia Plaths Glassklokken (1963). Men nyere beretninger, som for eksempel Solveig Melkeraaens dokumentarfilm Flink pike (2014), framviser et nokså sivilisert behandlingstilbud som faktisk fungerer.
Menneske som ånd
Bestill abonnement her
KJØP
