Kan du skrive uten å stille deg utenfor det vesentlige?
Homers Odysseen, Det nye testamentet og Emmanuel Carrères utforsker det samme bildet på gjenkjennelse og tilhørighet.
I fotvasken Emmanuel Carrère beskriver, blir forfatteren både en som forteller og en det fortelles om – ikke som selvframstilling, men som en person overgitt de andre. Maleriet er laget av Ford Madox Brown.
Wikimedia Commons
Det er noe med fotvasken. Situasjonen der føttene er eksponert, det er intimt, kanskje vanskelig å ta imot fra en annen, hvorfor skulle noen andre vaske føttene mine? Allikevel er ikke handlingen av privat karakter, tvert imot har den med tilhørighet å gjøre: I islam er fotvasken en del av forberedelsene til bønn og i kristendommen er den tegnet på hva Jesus sier vi skylder hverandre.
Problemet
I Homers Odysseen fra rundt 700-tallet før Kristus, er det en scene der helten Odyssevs har vendt hjem til Ithaka, men enda vet ingen hvem han er. En gammel kvinne vasker føttene til den fremmede, uten anelse om at mannen er barnet hun engang ammet.
Bestill abonnement her
KJØP
