Fortellinger fra folkemengden
Marilynne Robinson viser hvordan konstruksjonen av en nasjonalfortelling om økonomisk vekst har forsøkt å skrive en enorm del av den amerikanske befolkningen ut av historien. Det er denne som nå reiser seg i protest.
Demonstrators chant Tuesday, June 2, 2020, at Rittenhouse Square in Philadelphia, during a protest over the death of George Floyd, who died May 25 after he was restrained by Minneapolis police. (AP Photo/Matt Rourke)
Matt Rourke
Da Marilynne Robinsons essay «What Kind of Country Do We Want?» ble publisert på nettsidene til The New York Review of Books for halvannen uke siden, visste ingen enda hvor relevant forfatterens sindige, men allikevel krisepregede essay skulle bli. Etter drapet på George Floyd og det enorme engasjementet i form av protester som har fulgt, virker essayet å ha noe nesten profetisk over seg. Skjønt, Robinson er neppe i kontakt med noe annet enn sin samtid. Med koronapandemien har det blitt stadig tydeligere at spenningene i USA presser seg mot et bristepunkt.
Avskjed med historien
Robinson er kjent som forfatter av en rekke essaysamlinger, men også fire romaner som allerede anses som moderne klassikere. Det jeg opplever som kjernen i det nye essayet, er et poeng hun har rørt ved flere ganger tidligere, et perspektiv som særlig er å spore i de to siste essaysamlingene hennes. Det handler om fryktkulturen som har fått tillatelse til å spre seg i USA, særlig etter 11. september 2001, hvem det er som sprer den, hvilken ideologi som ligger bak, hvem som tjener på den, og hva alternativet er.
