Et farvel fra en amerikansk mester
ANMELDELSE: Paul Austers aller siste roman har sine svakheter, men han skriver sterkt om å leve med sorg og alderdom.
NOSTALGISK: «Baumgartner» ble utgitt på engelsk i 2023 og skulle bli Austers siste roman – og slik sett er bokens nostalgiske refleksjon over sorg og tilbakelagte liv passende, skriver kritiker Ragnar Misje Bergem.
Bebeto Matthews/NTB
Å skrive litterært om savn kan være en takknemlig øvelse. Tomrommet som oppstår når noen er borte speiler jo fiksjonens grunnleggende oppgave: Man må vise at en hverdagslig verden, full av helt ordinære gjøremål, kan være mettet av umerkelig mening. Selv en kasserolle kan trylle frem forglemte minner om livets viktigste øyeblikk.
Paul Austers siste roman, Baumgartner, er et eksempel på dette. Boken skriver frem tomrommet i livet til den 71 år gamle enkemannen Sy Buamgartner, som mistet sin elskede kone i en drukningsulykke. I løpet av boken spekulerer den jødiske filosofiprofessoren over «fantomlemsyndromet»: at mennesker kan føle intens smerte lenge etter at de har mistet en arm eller et bein. Baumgartner har nemlig mistet sitt viktigste lem, Anna. Minnene, følelsene og smertene som oppstår i hennes fravær, er romanens drivkraft.
Austers siste, men ikke beste
