En litterær snublestein
Simon Strangers nye roman åpner for prinsipielle diskusjoner om grensen mellom diktning og faktisk historie. Resultatet er en forvirrende leseropplevelse.
Krigsforbryter: Henry Oliver Rinnan (1915–1947) var en av de verste og mest beryktede norske krigsforbrytere under den annen verdenskrig. Rinnanbanden ga seg ut for å være norske motstandsfolk og infiltrerte seg i organiserte norske motstandsgrupper, noe som resulterte i at flere hundre nordmenn ble torturert og minst 80 ble drept. På bildet: Rinnan med nummer 1 på brystet under rettsaken der han ble dømt for 13 mord og fikk dødsstraff. Han ble henrettet i februar 1947.
Scanpix/ Arkiv
Fakta om jødedommens syn på døden: Du dør to ganger. Første gang når hjertet stanser. Andre gang når navnet ditt leses eller tenkes på for aller siste gang. I Europas mange byer har vi lagt ned om lag 67.000 snublesteiner. Dette er en brostein av messing, der navnet på en jøde som ble drept av nazistene står inngravert. Brosteinen felles inn i fortauene foran bygårdene der familiene bodde. Slik har kunstneren Gunter Demnig tenkt at vi sammen kan utslette den andre døden, slik at ingen glemmer de som døde.
Strangers roman er en slik snublestein, en litterær snublestein. Stranger vil minnes særlig Hirsch Kommisar, men også de i hans jødiske familie som ble drept av nazistene. Strangers kone, Rikke, er Komissars oldebarn, Strangers to barn er Hirschs tippoldebarn. Komissarfamilien bodde i Trondheim. Etter krigen flyttet en del av Komissarfamilien inn i huset der Rinnanbanden holdt til. Forfatteren gjør et ambisiøst forsøk på å skissere livene til sin kones forfedre og -mødre. Slik fungerer romanen som snublesteinen, som et slags fysisk vitne om livene som ble revet bort.
Vakkert
