En gudsforlatt mottakelse
I anmeldelsene av Dag Solstads nye roman har de fleste hoppet over halve boka for å slippe brysomme spørsmål om Guds eksistens.
Dag Solstad skriver seg rett inn i en kristen forestillingsverden i sin seneste roman. Men leser man anmeldelsene han har fått, er sporene av dette visket ut, skriver kulturredaktør Arne Borge.
Baard Henriksen
Torsdag kveld forrige uke satt jeg spent foran datamaskinen. Sperrefristen for anmeldelsen av Dag Solstads Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen var kl. 21:00, og mediene så ut til å respektere fristen. Selv hadde jeg anmeldt boka for Vårt Land og var forbløffet over hvordan første halvdel av romanen var viet til en gammel manns samtale med en Gud han ikke trodde på. Hvordan ville dette bli mottatt?
Gudløs terning
Med taushet, skulle det vise seg. For her hoppet man glatt over første halvdel av romanen, hvor hovedperson Bjørn Hansen oppsummerer livet og snakker til en fraværende Gud. De åndelige spørsmålene til Bjørn Hansen er langt på vei utradert – i stedet går anmelderne rett over i siste halvdel, hvor sønnesønnen Wiggo banker på og andre problemer melder seg.
