Døgnkioskmedarbeider først, menneske så
En grillpølseselger trives i jobben, men samfunnet går ikke med på at dette er godt nok. Japanske Sayaka Muratas romansuksess gir et skråblikk på normalitetspresset.
SKRÅBLIKK: Sayaka Murata kaster et skråblikk på det japanske samfunnet og dets tydelige forventinger til hva som er et godt og «godkjent» liv. Det har overføringsverdi også til Norge, skriver Ulla Svalheim.
Cappelen Damm/ Bungeishunju Ltd.
Et unormalt barn blir som 17-årig student gjenfødt som kioskmedarbeider. Slik kan japanske Sayaka Muratas roman Døgnåpent oppsummeres. Murata bruker dette religiøse ordet, gjenfødelse, men det nye livet ligner et robotliv.
Det høres unektelig merkelig ut, men hovedpersonen Keiko trives godt. For den tydelige arbeidsinstruksen gir henne, om ikke frelse, så i alle fall en form for befrielse: Hun får være normal, innhylla som hun er i bestemmelser om hvordan hun skal si velkommen, kommunisere med kundene og sette varer på plass.
Japansk sensasjon
