Den nye biografien om Anne-Cath. Vestly er like spretten som en gjennomsnittlig hundreåring
Biografi for barn tegner et fint, kanskje litt tannløst bilde av en av Norges største barnebokforfattere.
Hele Norges mormor ble hun kalt, Anne-Cath. Vestly (1920-2008). Siden 50-tallet har hun preget den norske barnekulturen, blant annet gjennom en rekke bøker og hørespill i Barnetimen for de minste. I år er det hundre år siden hun ble født.
Den som vokste opp på 50-tallet, husker kanskje Ole Aleksander Filibom-bom-bom. 60-tallets oppvoksende vil kjenne Knerten, Kanutten og Aurora. På 70-tallet kom Guro, og Mormor og de åtte ungene ble film. Åttitallet hadde Kaos, nittitallet Ellen Andrea. På 2000-tallet kom bøkene om Monrad.
Kanskje er dette sammendraget også et slags bilde på den produktive storhetstiden til Anne-Cath. Vestly. Et omfangsrikt forfatterskap som startet med radioteater og endte med bøker jeg tør påstå få barn i Norge har hørt om eller lest i dag. Historiene om Knerten og Mormor og de åtte ungene har blitt hentet frem og tatt til filmlerretet de senere årene. Men bortsett fra dette kan en spørre seg hvor godt dagens 6-9-åringer kjenner forfatteren Anne-Cath. Vestly.
