Å romme naturen

Skrivearbeidet kan liknast med bøna. Ein forfattar må til sjuande og sist gi seg hen til noko, ikkje heile vegen tvihalde på sin eigen kontroll. I Casper André Luggs dikting inngår bøna i ein symbiose med naturen, slik Gud i kristen forståing både står bak og er ein del av skaparverket, alle tings oppretthaldar. Dikta hans er som opne bønerom i Guds frie natur, noko han i den nye diktsamlinga Tilgi det virkeliges blomstring etablerer på første side: «stille mellom bønnen lever / skogen linn og ask og lønn / det er lytt mellom diktet og verden»

Denne utvekslinga mellom poesien og naturen, mellom diktet og verda, får særs frukt­bare resultat hos Lugg. Det er sjeldan å lese dikt som er så opne mot det åndelege og samtidig så rotfesta i det menneskelege, i naturen. Og samtidig, som diktaren skriv, «vi er ikke ett med naturen / men vi kan romme den / som relasjon t i l g i v e l s e».

LES MEIR: – Tilgivelse handler ikke om å gi noe, men å la seg selv bli gitt