Å miste et barn

Jeg gråter sjelden når jeg leser bøker, men det gjorde jeg da jeg leste Eira av Camilla Groth. Det er ikke bare fordi temaet, det å miste et barn, er usigelig vondt, men òg fordi hun skriver så inderlig fint om det. Groth greier å skildre både gleden ved graviditeten og sorgen over det døde barnet, og der hun ikke klarer å uttrykke det selv, finner hun hjelp i andre kunstverk.

Illevarslende

Vi møter jeg–personen i det hun nettopp har funnet ut at hun er gravid. Etter flere mislykkede prøverørsbefruktningsforsøk, er graviditeten høyst etterlengtet for den 42-årige hovedpersonen og kjæresten hennes. Vi får imidlertid et illevarslende frempek om hva som skal komme når hun beskriver plusstegnet på graviditetstesten som et kors.