Da jeg var barn ba mine foreldre en kveldsbønn før vi la oss. Vi kunne velge selv hvilken vi ville ha, og vi hadde litt forskjellige favoritter. Etter bønnen sa de «sov godt i Jesu navn». Jeg husker jeg likte de siste ordene enda bedre enn kveldsbønnen. Det var godt både å sovne og være våken med en slik hilsen.