Vellykket pop-eksistensialisme i Marvels «Loki»-serie
Tidsreiser og mordgåter gir serien om Loke den perfekte rammen til å briljere med kompetent, sommerlett sjarm.
VELSPILT: Tom Hiddleston spiller Loki som sofistikert og intelligent, men ikke uten en viss sårbarhet, skriver Einar Aarvig.
Marvel Studios
I de siste tiårene har historier på film og fjernsyn hatt en sterk vektlegging av kjent materiale, man har gjenfortalt og vridd på allmenne historier, motiver og rollefigurer, i stedet for å skape nye. Og når det lages kulturprodukter av gamle eventyr eller mytologi, gjør man det uten å betale for rettigheter, slike historier regnes for allemannseie og kan brukes fritt. Dermed kan man surfe på kjent materiale, som når norske Tommy Wirkola fikk verdenssuksess med sin voldelige humorvariant av Hans og Grete, eventyrskikkelser halve verden allerede kjente til.
Lån fra fordums guder og helter er en naturlig konsekvens av denne tankegangen, og opp gjennom 00- og 10-tallet, har Hollywood jevnlig servert oss oppdateringer av bravadene til amasoner og spartaner-krigere, til Herkules og Zevs og egyptiske kapasiteter som Horus og Osiris.
Gudene i verden
Bestill abonnement her
KJØP