Vagt om sex, makt og terapi fra Laura Lindstedt
«Min venn Natalia» er en roman med store ambisjoner på den kvinnelige seksualitetens vegne. Dessverre oppleves den uforløst.
MAKTSPILL: Seksualitet, makt og psykoterapi er tema i finske Laura Lindstedt nyeste roman. Vår anmelder er ikke helt sikker på hvor forfatteren vil med sin hyperseksuelle karakter Natalia og terapeuten hennes. Lindstedt ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for «Oneiron», som kom i 2015.
Håkon Mosvold Larsen
En kvinne oppsøker terapi for å få hjelp med sin hyperseksualitet. Natalia er en ung kvinne som jobber som grafisk designer i et PR-byrå. Hun har mange elskere, men knytter seg aldri emosjonelt til noen av dem. Hun tenker på sex hele tiden, i den grad at det forstyrrer hennes evne til å utføre arbeidet sitt. Men når hun opplever intimitet, er hun ikke egentlig til stede. For å sitere dikteren: «Nærast er du når du er borte, noko blir borte når du er nær».
Boken til Laura Lindstedt har et ambisiøst premiss: en utforsking av den kvinnelige seksualiteten og psykoterapiens muligheter og begrensninger, og kunsten som hjelp til å bli kvitt fastlåste traumer. Den ikke navngitte terapeuten, bokens forteller, må skjule sin begeistring i det første møtet med Natalia, som virker som en utmerket kandidat for det hen kaller avleiringsterapi. Terapeuten har selv sitt å stri med; doktorgradsavhandlingen i nevnte terapiform ga hen problemer med å bli godtatt av den finske psykoanalytiske foreningen.
Hemninger går tapt
Bestill abonnement her
KJØP
