Sydende ubehag fra Vanessa Baird
Vanessa Bairds bilder gjør dypt inntrykk, enten de skildrer det utmattende familielivet eller krigens grusomheter i Gaza og Ukraina.
KRIGSKUNST: «You must never go down to the end of town if you don't go down with me» skildrer krigens grusomheter I Gaza. En av remsene gjengir et dikt av den palestinske poeten Samih al-Qasim.
Ove Kvavik
Det siste rommet i Vanessa Bairds utstilling Go Down With Me på Munch-museet er utstyrt med en advarsel: Her inne finnes det sterke skildringen av «krigens brutalitet og menneskelige lidelser».
Det er ingen overdrivelse. Rommet er tapetsert med urolige og repeterende pastelltegninger av lemlestede kropper, særlig barn. Dette er krigen i all sin gru, gjengitt som et myldrende inferno. Desperasjonen og harmen over bombingen av Gaza og av Ukraina uttrykt i rene ord. Det nytter ikke å se bort.
Baird lager kunst av det som til enhver tid opptar henne, ofte i esende serier. Kurator Kari J. Brandtzæg kaller det en visuell automatskrift. Repertoaret spenner fra egne kroppslige erfaringer, som sykdom og morskap, til bearbeiding av bilder og nyhetsklipp av andres lidelse. Hun pakker det ikke akkurat inn, men gir smerten en rå og egenartet form.
Bestill abonnement her
KJØP
