Storfilmen «Pinocchio» blir et mekanisk eventyr

Disney har fått kritikk for å forsimple og forsøte den klassiske eventyrarven, men de må gjøres ære på som formidlere. Dumbo, Peter Pan og Bambi var alle hovedpersoner i populære barnebøker i sine samtider, men hvor kjente ville figurene vært uten filmversjonene fra 1950-tallet? Man kan også spekulere om mer eviggrønne skikkelser som Tornerose og Snehvit ville hatt samme nedslagsfelt og allmenngyldighet hvis ikke Disney hadde laget industrier av dem?

Forbrytelse og straff

Det ble umiddelbar suksess da forfatteren Carlo Collodi samlet sine føljetonghistorier om tredukken Pinocchio til en helhetlig roman i 1883. I utgangspunktet skulle de fungere hver for seg som små moral-epistler om hvor galt det kan gå når man gir etter for ugjennomtenkte drifter og ønsker. I hvert kapittel gjør dukken noe galt og får en komisk og ydmykende straff – han forvandles til esel, slukes av en hval og får et grotesk forlenget nesegrev. Romanen har mer form av en dannelsesroman: Lærer Pinocchio noe av feilgrep og sanksjoner? Og vil han gjenforenes med sin skaper, den fattige og familiehungrige Gepetto?