Skogens urolige stilleben

I filmverdenen advares det mot å jobbe med dyr og barn – de lar seg ikke enkelt regissere. En god idé på papiret kan bli til kaos idet disse uregjerlige enhetene forsøksvis behandles som skuespillere eller kulisser på filmsettet.

I litteraturens verden er det på et vis enklere: I ro og mak kan ordene gestalte barnets og dyrets bevegelser i verden.

I disse ordnede formene melder det seg imidlertid andre risikoer. Skildringer av naturen og dyra som vandrer der, kan være fine å lese, men de framstår fort fattige satt opp mot opplevelsen av å være der. Dessuten kan dyret ofte brukes – til samme tid opphøyes og reduseres – som en metafor. Det levende dyret slutter å eksistere for seg sjøl, og blir et middel for å formidle noe annet.