Skagenrøre, director’s cut
Absolutt alt mellom himmel og jord får plass i Kaj Skagens roman. Det kunne vært morsomt.
FULLSTAPPET: Verden er i endetiden i Kaj Skagens «Bergakrypten», som – blant mye annet– har så mange hvithårete guruer at anmelder Åste Dokka går helt i surr.
Eivind Senneset/Cappelen Damm
Et jordskjelv har revet California løs fra fastlandet, øya har erklært seg som selvstendig stat og deretter sunket i havet. Internett har kollapset, infrastrukturen er ubemannet og ustabil, det er dramatisk tynt med folk blitt, og sannelig har flora og fauna mistet sine reproduktive evner. Store hetebølger har feid over jordens overflate, flommer har slukt Europa.
Verden er med andre ord i endetiden i Kaj Skagens Bergakrypten, og med det er romanprosjektet også helt i tiden. Apokalyptikk er i våre dager igjen relevant, og boka framstår av den grunn aktuell.
Handlingen i Bergakrypten foregår på mange tidsplan og virkelighetssfærer. I sentrum står Sylvester Litlafosse, et utskudd av en vestlending på 2,22 meter. Fra et postapokalyptisk nåtidsplan (2033) følger vi livet hans i en serie tilbakeblikk – han skriver sine memoarer – helt fram til det innhenter nåtida på aller siste side av romanen.
Bestill abonnement her
KJØP
