«Sjel» viser at Pixar kun konkurrerer med seg selv

Årets mest åndelig spekulerende film er en familievennlig Disney-produksjon. Tonen er behersket, fjernt fra det infernalske lydmaset man forbinder med barnevennlig animasjon.

I Disney-filmen Sjel møter vi jazzmusikeren Joe Gardner som etter et uhell havner i det hinsidige.
ANMELDELSE: I Disney-filmen Sjel møter vi jazzmusikeren Joe Gardner som etter et uhell havner i det hinsidige.
Publisert Sist oppdatert

Pixar, Disneys mest påaktede animasjonsavdeling har ingen berøringsangst for store og eksistensielle spørsmål. Innsiden ut (2015) var en dramatisering av kaoset i følelseslivet til en skolejente som flyttet til et nytt sted. Handlingen foregikk – fullstendig bokstavelig talt – både på det ytre og indre plan. Mens hovedpersonen slet med tilpasningsvansker i en ny by, fulgte vi dramatikken inni henne, hvordan rollefiguren Glede måtte finne veien tilbake til hovedkvarteret. Filmen brøt med fordommer mot disneysk sødme, den diskuterer blant annet hvor viktig sorg er for alle mennesker. I 2017 produserte studioet Coco, om en meksikansk tolvåring som havner i dødsriket ved et uhell.

Sjeler uten mennesker

Årets store Disney-julefilm går rett på strømmetjenesten Disney+ og følger i samme spor: I Sjel stifter vi bekjentskap med jazzmusikeren Joe Gardner idet han prøver å få kustus på et skranglete skoleorkester. Han mottar et tilbud om fast ansettelse som musikklærer som selve manifestasjonen av midtlivskrise. Skulle han ikke bli berømt jazzpianist? Neste dag får han sitt livs sjanse: Han skal spille konsert med en av sine store, berømte idoler. Men i lykke-befippelsen havner han i en (nærmest demonstrativt uspektakulær) ulykke og det foretas et sceneskifte fra et høstlig New York til det hinsidige.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP