Selvoppofrende helter i meningsløs krig

Regissør Sam Mendes fikk som liten høre bestefaren fortelle om sine opplevelser i 1. verdenskrig. Det inspirerte ham til å lage 1917.

Blake (Dean-Charles Chapman) og Schofield (George MacKay) må ta seg gjennom en forlatt slagmark for å redde en britisk bataljon fra utslettelse.
Kristin Aalen
Publisert Sist oppdatert

Filmelskere har fått med seg at 1917 nylig vant et par gjeve Golden Globe-priser (Beste dramafilm, Beste regi i spillefilm) og er nominert i ti Oscar-kategorier (deriblant Beste film, Beste regi og Beste manus). Så da må vel saken være klar – dette er en fantastisk krigsfilm? Svaret mitt er tja, ikke helt.

Imponerende

Først til det positive. Mendes og hans medarbeidere har utført et imponerende håndverk. Skyttergravene i Belgia under første verdenskrig er skildret i nitid detalj, befolket med utslitte, sårede og fortsatt kampklare soldater som venter på nye ordrer. Det utbombede ingenmannslandet mellom de stridende partene er fullt av piggtråd, granathylser og gjørmehull; rotter gnager og kråker hakker i blodige lik.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur anmeldelser