Scenelys på sår som ikke gror
ANMELDELSE: Kirsti Refseth gir et dypt ubehagelig portrett av en kvinne som er fanget i traumer etter å ha blitt voldtatt.
MØRKT: Den halvannen timer lange monolog-forestillingen er så bekmørk, at publikum fort kunne kjent på et ønske om «pustepauser», skriver anmelder Kjersti Juul.
Ole Herman Andersen/ Det Norske Teateret
Kathrine Nedrejords roman Forbryter og straff fra 2022 er både personlig og universell. Den handler om en ung kvinnes traumatiske opplevelse av voldtekt, og den langvarige ventingen på rettssaken mot overgriperen.
Dette er Nedrejords egne smertefulle erfaringer, samtidig åpner hun opp for en større, samfunnsmessig refleksjon – om de mange kvinner som aldri får rettferdighet, og som bærer på usynlige sår resten av livet. Når Det Norske Teatret gir liv til romanen, ligger det en klok casting til grunn.
Den halvannen time lange monolog-forestillingen er så bekmørk, at publikum fort kunne kjent på et ønske om «pustepauser». Her er en iboende fare for at man faller av lasset og ikke orker å ta elendigheten innover seg. Skuespiller Kirsti Refseth holder derimot på oppmerksomheten vår fra start til slutt, i en hudløs og imponerende kraftfull tolkning. Hun får frem et viktig aspekt ved romanen: Nedrejord unngår de vanlige stereotypene og klisjeene rundt voldtektsofre. Hovedpersonen blir ikke fremstilt som et passivt offer, men som en kompleks, levende kvinne med en sterk indre drivkraft for å bearbeide sine opplevelser.
