«Sarabande» er en smertens bok med lysende innsikter
Miljøkrisen har skremt jeg-stemmen inn i en psykose i Sara Sølbergs briljante og utmattende roman.
VERDEN I KRISE: Sara Sølberg debuterte med romanen «Seismiske smell» i 2016. Nå er hun aktuell med «Sarabande»: I form og innhold er denne teksten en såret naturkraft som aldri lar sjansen gå fra seg til å inngå i eller annen metamorfose, skriver vår anmelder.
Baard Henriksen
Sarabande er ikke helt enkel å definere. Tittelen henspiller muligvis på sarabanden i Bachs Cellosuite nr. 5, og kanskje på Ingmar Bergmans film(er) der skarpe mentale tilstander alltid gløder og flashbacks spiller en avgjørende rolle. Slik også i Sara Sølbergs Sarabande.
Selv om boka er både dagboksopptegnelser, journal, leksikon og epikrise dyrker forfatteren disse prosaiske begrensingene til å skape en utvidet form for litteratur: Sakprosa og skjønnprosa eltes og gir litterær form til både psykoser og et naturrevolusjonært språk. En egen sakpoetisk tekstrekke er markert med kursiv. På disse sidene er det trær, fuglers og insekters biotoper som kommer til uttrykk.
En såret naturkraft
