Samisk avmakt
ANMELDELSE: Mishandlingen av samiske barn på svenske nomadeskoler var grufull. Men en roman som forsøker å ha sympati med alle, mister momentet.
NOMADESKOLE: Ann-Helén Laestadius lar leseren følge fem barn som gikk på nomadeskolen i 1950-årene i romanen Straff, men vår anmelder er kritisk.
Thron Ullberg/Aschehoug forlag
Handlingen i Straff er lagt til nomadeskolene som mange samiske barn på svensk side av Sápmi ble sendt til. Disse nomadeskolene tilsvarte internatskoler, og barna ble sendt dit fra de var sju år gamle. De fikk bare komme hjem i feriene. I romanen ligger nomadeskolen ganske nært hjemstedet til barna det fortelles om, og den korte avstanden forsterker det grufulle i barnas opplevelser. Samtidig forsterker det avmakten de samiske barna og deres foresatte må ha opplevd.
Lite som overrasker
Ann-Helén Laestadius lar leseren følge fem barn som gikk på nomadeskolen i 1950-årene. Handlingen veksler mellom skoletiden på 50-tallet og deres voksenliv på 80-tallet. Romanen ønsker å vise hvordan traumene fra skolen var umulig å bearbeide og snakke om i voksen alder – for samisk skulle man ikke være, og overgrep ble ikke snakket om. Dermed ble hvert enkelt barn alene med opplevelsene sine.
Bestill abonnement her
KJØP
