Politisk og personlig
ANMELDELSE: Med «Sameproblemet» skriver Nedrejord seg suverent inn i et internasjonalt sjikt av sakprosaorienterte romaner.
UTFORSKNING: – Det som hever «Sameproblemet» som roman, er forfatterens utforsking av den samiske identiteten, og fallgruvene ved å ville fremstille samisk identitet dekkende og troverdig, skriver vår kritiker om Kathrine Nedrejordets siste roman.
Fartein Rudjord/Oktober forlag
Fornorskingspolitikken, som var en del av nasjonalbyggingsprosjektet på slutten av 1800-tallet, ble formelt avsluttet i 1959. I sin nye roman Sameproblemet viser Katrine Nedrejord hvordan konsekvensene av politikken ikke opphører selv om Stortinget vedtar det. Boka aktualiserer funnene i den ett år gamle rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, samtidig som Sameproblemet går lenger og peker på den norske stats selvtilfredshet som den største skurken.
I likhet med andre norske forfattere står Katrine Nedrejord i en essayistisk romantradisjon, men hun skiller seg ut ved å være saklig opplysende i en sømløs blanding av tydelig sakprosa og fiksjonshandling. Årets utgivelse kan minne om franske Didier Eribon Tilbake til Reims, selv om Nedrejords jeg-forteller er langt mindre av en analytisk sosiolog enn Eribon.
Hovedkarakteren i Sameproblemet, Marie, reiser tilbake til hjemstedet for å utforske sine røtter samtidig som Nedrejord vrir og vender på komplekse samfunnsforhold som et massivt kulturtap av språk, næringsvirksomhet, sosial status og selvverd.
Bestill abonnement her
KJØP
