Poesi som nærmest ber om å bli vist ut av det gode selskap

Eirik S. Røkkums debutbok har en muskuløs tittel og hviler på den ennå levende fortellingen Ung Mann Blir Forfatter.

KAOS OG LIDENSKAP: Eirik S. Røkkums dikt er rikt på henvisninger til poesi i oppbrudd. Det fremstiller selv et oppbrudd. På mange måter er samlingen teatral, drama for én stemme, skriver vår anmelder.
Arve Kleiva
Publisert Sist oppdatert

Les! lyder andre linje i Eirik S. Røkkums debutsamling. Siden jeg allerede leser, og linjen forutsetter akkurat det, spør jeg meg hva forfatteren (eller diktet) vil her. Jeg leser og linjen vet det.

Lenger ned på samme side står «Gi meg lov til å dikte» – også på egen linje. Tillatelse til noe diktet tillot seg. Og like over: «Kan man starte et dikt slik/spør du». Spørsmålet ville strengt tatt ikke under noen omstendighet falt meg inn. Heller ikke etter at diktet har reist det.

«Du» viser altså til en helt annen leser. Jeg blir litt avventende når det jeg leser ikke interesserer seg for det jeg gjør (jeg leser).

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

bøker bok anmeldelser kultur litteratur dikt