På stram line når Sønsteby blir film
ANMELDELSE: Gunnar Sønsteby har tronet øverst blant modige motstandsfolk som bekjempet nazistene med voldsbruk. Filmen om ham skaper et portrett av en helt som også var sårbar.
HELTEEPOS: Gunnar «Nr. 24» Sønsteby (Sjur Vatne Brean) er på stadig flukt fra nazistene som har satt en dusør på 200.000 kroner for å fakke ham.
Pål Ulvik Rokseth
Helter bør ikke bli helgenaktig framstilt – da mister de troverdighet. En film om den beundrede og høyt dekorerte motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby kan lett bli en ukritisk hagiografi.
Kinodramaet har fått tittel etter agentnavnet hans: Nr. 24. Å vurdere spillefilmen krever en kontekst: For femten år siden så over 800.000 nordmenn filmen Max Manus. Den skildret sabotører som blant annet senket tyskernes lasteskip Donau på Oslo havn i januar 1945. Den gang kritiserte jeg at filmskaperne ikke tok opp det ømtåligste temaet: Likvidasjonene av norske nazister og angivere som sabotørene, inkludert Sønsteby, foretok.
Helteskildringen av Oslo-gjengen i 2008 førte til en debatt om framstillinger av nordmenns holdninger og motstandsarbeid under krigen.
