Overdådig og full av sjarm
ANMELDELSE: Det krever en god dose mot og kreativitet å trekke en litterær linje mellom nasjonalskatten Edvard Grieg og fascisten Benito Mussolini.
HEIDUNDRENDE: Hilde Susan Jægtnes dikter i sin nye roman fram et barnebarn som Evard Grieg aldri hadde (hans eneste datter døde som ettåring), og tar oss med på en heidundrende reise gjennom kontinentet, historien og musikken. Vår kritiker roser det høye ambisjonsnivået.
Thomas Brun NTB Kommunikasjon
Hilde Susan Jægtnes følger opp suksessformelen fra sin forrige roman, Jeg grunnla de forente statene, med en kompott av faktabasert materiale og fantasifull fiksjon. I sin nye roman dikter Jægtnes fram et barnebarn som Grieg aldri hadde (hans eneste datter døde som ettåring), og tar oss med på en heidundrende reise gjennom kontinentet, historien og musikken.
Premisset får meg til å minnes partiet i Virginia Woolfs innflytelsesrike essay Et eget rom, når Woolf forestiller seg at William Shakespeare hadde en begava søster ved navn Judith. Innbakt i Woolfs essayistiske stil kommer denne fantasien som en liten novelle: Judiths kreative talent kveles i møte med samfunnets forventninger til kvinner, og livet hennes får en tragisk slutt, for alltid glemt i skyggen av brorens udødelige produksjon.
Fra Strauss til fascismen
Bestill abonnement her
KJØP
