Olav skjulte sine spor, og det setter også sine begrensninger på denne boken

Han har vokst og modnet. De som traff kronprins Olav igjen etter hans fem år lange fravær under krigen, ble alle slått av den utviklingen som hadde skjedd med ham. Han hadde blitt sikrere i sin rolle og viste en helt annen dømmekraft og innsikt.

Første bind av Tore Rems biografi om kong Olav V etterlot oss med en kronprins som ikke hadde funnet sin rolle, som manglet en oppgave i livet – bortsett fra å vente i kulissene. Han var åpenbart utilfreds med tilværelsen, selv om ekteskapet med den svenske prinsesse Märtha ga ham større mening med livet.

Krigen skulle gi Olav den oppgaven han ønsket seg. Han fikk spille en politisk rolle, innenfor det norske kongehusets tradisjon for lojalitet til regjeringen. Og han fikk en militær rolle, først som inspirator for de norske styrkene, og til slutt som sjef for det norske forsvaret. Baksiden av medaljen var at han måtte være borte fra familien mesteparten av tiden.