Norske Håvard reiste verden rundt for å finne ut om sensur kan ha noe for seg
Dokumentarfilmen «Møt sensorene» gir et innblikk i arbeidet til verdens sensur-byråkrater og stiller et komplekst spørsmål: Kan sensur være positivt for samfunnet?
STRENGE AMERIKANERE: Håvard Fossum i det han beskriver som «et anspent møte med CIA» utenfor hovedkvarteret Langley i Virginia, USA. I filmen gjør regissøren et poeng av at USA er det eneste landet han ikke fikk sensurmyndighetene i tale.
Egil Håskjold Larsen
En svensk nynazist-demonstrasjon utgjør rammeverket for Håvard Fossums NRK-aktuelle Møt sensorene. Etter å ha klappet en politihest og konversert høflig med rytteren, vender han kameraet mot et truende opptog som maner til vold og rasisme. Nazistene blir nærmest eskortert av politiet. Er virkelig ytringsfriheten så hellig, spør dokumentaristen seg. Kunne man ikke bare forbudt disse demonstrasjonene?
Deretter serveres vi arkivklipp med radikale uttalelser fra en islamist, en rasist og en pastor som ønsker at kvinner skal tie i forsamlinger. I Vesten har man en grunnlovsfestet rett til slike ytringer, men hvordan fungerer det i land der myndighetene undertrykker dem?
Lov mot netthets
Bestill abonnement her
KJØP
