Nobelpris-vinneren med renskåren poesi om vårt forhold til døden
Selv om Louise Glücks dikt tar blomstens verdensanskuelse, er stilen så langt fra et poetisk «blomstrete» språk som du kan komme.
HELT TIL TOPPS: Den amerikanske poeten Louise Glück møter mediene like etter at det ble klart at hun hadde vunnet Nobelprisen i litteratur i oktober i fjor. Hennes gjennombruddsbok Vill iris fra 1992 er nå ute i norsk gjendikting.
Michael Dwyer
Da Nobelprisen i litteratur ble utdelt i 2020 kom navnet Louise Glück som en overraskelse for de fleste her hjemme. Riktignok var det ikke utenkelig at prisen skulle tildeles en amerikansk poet, men øverst på oddslisten over forfatterfavoritter tronet den amerikanske poeten Anne Carson. Louise Glück fantes riktignok på norsk, i forlaget Oktobers gjendiktningsserie. Samlingen Averno er gjendiktet av Per Petterson. Etter tildelingen av prisen fikk denne utgivelsen sin egentlige fødsel blant norske lesere.
Gjennombruddsboken
Der Louise Glück for de fleste norske lesere er et relativt nytt bekjentskap, er hun blant amerikanske poesilesere et viktig navn som noen. Boken Vill iris, nå presist gjendiktet til norsk av Ingvild Burkey, kom ut i 1992 og ble Glücks store gjennombrudd. Boken ga henne Pulitzer-prisen og med det en helt sentral plass blant amerikanske samtidspoeter.
