Naturen i meg
Det er i overgangene vi best kan tenke over forholdet mellom natur og kultur.
Treknoller henger ned fra taket i lange tråder, sammen med løse bokpermer fra kasserte bøker. Natur og kultur flettes sammen på forskjellige måter i Gunvor Nervold Antonsens utstilling på Kunstnerforbundet.
Da jeg var gutt fantes det et tre utenfor huset til mine besteforeldre i Lier. I barken kunne jeg se et ansikt. En gammel mann med et uutgrunnelig smil. Siden har jeg ofte sett menneskelige trekk ved ting som ikke er menneskelige; i trær skyer og sprekker i asfalten.
Jeg mintes denne karen da jeg så Gunvor Nervold Antonsens siste utstilling, for der ansiktet i treet alltid har stått for meg som bildet på at det ikke finnes noe møte med naturen som er uberørt av mennesket, leder Kompendium den utslitte samtalen om kultur og natur inn i en nyanserikdom som unngår enkle motsetninger.
Speiler mennesket
Bestill abonnement her
KJØP
