Når ulven blir vår redning
Endre Harvold Kvangravens bok om ulv i Norge kan leses som en krass sivilisasjonskritikk.
MYTER OG NATUR: Overtro, fattigdom, modernisering og særinteresser har bidratt til at ulven ble og blir demonisert og forfulgt, og bortimot utryddet, skriver Endre H. Kvangraven i boken Ulv i det norske kulturlandskapet. Nå er den på vei tilbake.
Heiko Junge
«Hvorfor har du så store tenner, bestemor? For lettere å kunne ete deg.» Den eldste nedtegnede versjonen av Rødhette og ulven stammer fra Frankrike, og Charles Perrault i 1697. I 2021 er ulven del av norsk valgkamp, og på kort tid kommer nå bok nummer to om ulvens plass i norsk fauna.
Den første, journalist Frank Rossaviks Ulv, ulv får gode anmeldelser og konkluderer med at ulven knapt har eksistensberettigelse her til lands. I et intervju med Nationen sier Rossavik: «Norge egner seg ikke for ulv.»
Boka Ulv i det norske kulturlandskapet konkluderer helt motsatt. Endre Harvold Kvangraven debuterer som forfatter. Han er litteraturviter og økofilosof. Og takk og pris for at han har skrevet bok; Rossaviks konklusjoner er symptomatisk for manges syn, og det er derfor viktig at de utfordres på en saklig måte.
Bestill abonnement her
KJØP
